Aftenposten mener: Ja til eggdonasjon

Kjernen i foreldreskapet er ikke DNA.

Til våren skal Regjeringen legge frem forslag til endringer i bioteknologiloven. Loven regulerer blant annet hvilke metoder for assistert befruktning som er tillatt.

Bioteknologiloven handler vel så mye om etikk som teknologi. I Norge er det lang tradisjon for å diskutere etikk parallelt med at ny teknologi utvikles. Det er nødvendig, og i vår skal debatten foregå som en del av de politiske partienes programarbeid.

Et av temaene som diskuteres, er eggdonasjon. Dette berører en liten del av bioteknologiloven og er bare aktuelt for en liten gruppe. Temaet tar likevel opp i seg grunnleggende etiske spørsmål og den politiske skillelinjen bryter med den tradisjonelle høyre-venstre-aksen.

• Politisk redaktør Trine Eilertsen om eggdonasjon: Den sterkeste innvendingen mot eggdonasjon er at morsbegrepet blir utydelig.

En realitet

I dag er Norge ett av fire europeiske land der behandlingen er forbudt. Omtrent 200 nordmenn reiser hvert år til naboland for å få satt inn donoregg.

Det er ikke et selvstendig argument for å oppheve forbudet. Likevel er eggdonasjon blitt en praktisk realitet for dem det er aktuelt for, noe som styrker argumentet for at regelverket bør diskuteres.

Sidestiller infertilitet

Ved å tillate donering av egg, sidestilles kvinnelig og mannlig infertilitet. I dag er det lov å donere sæd, mens eggdonasjon er forbudt.

Et argument mot eggdonasjon er at det er mer medisinsk krevende å hente ut egg enn sæd. Slik er det fremdeles, men teknologiske fremskritt gjør at den forskjellen blir stadig mindre.

Helsedirektoratet argumenterer med at det ikke finnes medisinske grunner for dagens skille mellom de to behandlingene. Det samme gjør fagfolk som Bioteknologirådet bruker.

Kjent donor

Motstandere av forslaget mener at det er til barnets beste å ha muligheten til å kjenne sitt opphav. Det er et rimelig krav, også med tanke på for eksempel arvelige sykdommer.

Eggdonor – som sæddonor – bør være kjent.

Et annet argument mot å oppheve forbudet, er at det utfordrer sammenhengen mellom at kvinnen som har født barnet, også er barnets genetiske mor. Kritikere av eggdonasjon mener at det åpner for forvirring rundt morskapet. I tillegg argumenteres det med at eggdonasjon kan bli første steg i retning av å åpne for surrogati.

• KrFs Olaug Bollestad er blant dem som ikke vil oppheve forbudet: Eggdonasjon er et marked der barnet blir en vare som bestilles
• Test deg selv: Hvordan bør norske barn lages? Sjekk hvilke partier du er mest enig med.

Eggdonasjon og surrogati er ikke det samme og bør ikke blandes sammen i hverken debatt eller lovverk. Det er ingen automatikk i at det ene fører til det andre. Norske politikere har tvert i mot vist varsomhet med å hoppe på nye behandlingsmetoder før den etiske debatten har løpt en stund.

Eksempelet med forskjellsbehandlingen av sæddonasjon og eggdonasjon viser dette med all tydelighet.

Barns beste

Medisinsk teknologi har gjort det mulig for ufrivillig barnløse å sette barn til verden på andre måter enn den tradisjonelle. Det er et fremskritt. Innvendingene skal frem, men konklusjonen i spørsmålet om eggdonasjon er at de ikke veier tyngre enn det viktigste argumentet for å oppheve forbudet: Dette er sterkt ønskede barn.

Kjernen i foreldreskapet er kjærlighet, omsorg, oppfølging, og det uforbeholdne i barn-foreldrerelasjonen, ikke DNA.

Forbudet mot eggdonasjon bør oppheves.