Leder

Aftenposten mener: Overvåkning må treffe og være godt kontrollert

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Skal sjefen for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, få fullmakt til å overvåke også norske borgere? Foto: Olav Standal Tangen / Forsvaret / e-mail

Kanskje bør E-tjenesten få mer makt, men da må sikkerhetsgevinsten være åpenbart større enn alle ulempene.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Trenger Norge et «digitalt grenseforsvar» i regi av Etterretningstjenesten, slik Lysne II-utvalget har foreslått? I dagens farlige verden er det lett å svare ja.

Høringsrunden viser likevel at innsigelsene er mange og tunge. Noen av kritikerne stempler selve begrepet, digitalt grenseforsvar, som villedende.

Utvalgets forslag gjelder ikke bare digitale trusler, som hacking, men alle trusler mot «norske interesser» som overvåking av elektronisk kommunikasjon kan avdekke. Dessuten er ordet grenseforsvar en illusjon, for den digitale kommunikasjonen er grenseløs.

Les også

Derfor bør Norge etablere et digitalt grenseforsvar

Truer kommunikasjonsvernet

Meningen er at E-tjenesten kun skal kunne overvåke mulige trusler fra utlandet. Men også nordmenn og utlendinger bosatt i Norge kommuniserer daglig via nettjenester i andre land. Eksempler kan være skylagring, bruk av sosiale medier og digitalt telefoni av typen Skype.

Mest problematisk er ønsket om å la E-tjenesten registrere og lagre folks kommunikasjon på bred front – uten konkret, forutgående mistanke. Det handler både om metadata, altså registrering av trafikk, samt langt på vei også innhold.

Særlig det siste har åpenbart store virkninger, blant annet for kommunikasjonsvernet.

Les også

Misvisende om digitalt grenseforsvar | Morten Haga Lunde

Parodiske særdomstoler

Lysne II-utvalget drøfter metoder som kan hindre lagring og bruk av informasjon om lovlydige borgere. Lett er det ikke. Maskinell filtrering kan treffe ved bruk av SMS, men ikke ved tjenester basert på IP-adresser. Det er uklart hvordan det siste kan løses i praksis.

Utvalget forsikrer om at alt innsyn skal skje med domstolskontroll. Troverdigheten undergraves av den parodiske tanken om å opprette en slags særdomstoler med dommere som er blitt kurset av E-tjenesten og som holder rettsmøter i dennes lokaler.

Les også

Borgarting med skarp kritikk mot nytt overvåkingsforslag: «Dommerne må ikke oppfattes som E-tjenestens forlengede arm»

Snevrere formål

Dertil er det uvisst om forslaget er i pakt med europeisk rett. EU-domstolen avviste i 2014 EUs datalagringsdirektiv og fastslo i en ny dom like før jul i fjor at medlemsstatene heller ikke kan innføre lignende regler nasjonalt.

Regjeringen får det ikke lett hvis den vil fremme Lysne II-utvalgets forslag. En mulighet er å snevre inn både formål og teknisk innretning til å gjelde utenlandske dataangrep på sentrale nasjonale objekter og infrastruktur.

Skal det bli aktuelt å åpne for bredere overvåking, trengs det grundigere utredninger for å sikre at tiltakene er treffsikre nok, teknisk gjennomførbare og lovlige. Sikkerhetsgevinsten må klart overstige ulempene for kommunikasjonsvernet.

Les flere av Aftenpostens ledere:

  1. Les også

    Aftenposten mener: Gale opplysninger bør få konsekvenser

  2. Les også

    Aftenposten mener: Falske nyheter er en ekte utfordring

  3. Les også

    Aftenposten mener: Politireformen inn i neste fase

Les mer om

  1. Kommunikasjon
  2. Trusler
  3. Digital
  4. Infrastruktur

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Et nytt trusselbilde festner seg

  2. NORGE

    Myndighetene vil ha muligheten til å overvåke all datatrafikk inn og ut av Norge. Dette er årsakene til at det vil bli bråk.

  3. DEBATT

    Misvisende om digitalt grenseforsvar | Morten Haga Lunde

  4. DEBATT

    E-tjenestens holdning er ikke et innlysende uttrykk for god demokratiforståelse | Jon Wessel-Aas

  5. NORGE

    Mener nytt overvåkingsforslag må stoppes. Frykter E-tjenesten kan få tilgang til svært sensitive helseopplysninger

  6. KOMMENTAR

    «Etterretningssjefen ba om en dans. Nå må han danse».