Leder

Aftenposten mener: Løfterik månelanding fra EU

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

«Dette er vår månelanding», sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen onsdag da hun presenterte den nye «European Green Deal».

Hadde hun vært norsk, ville hun neppe brukt akkurat de ordene.

Jens Stoltenbergs nyttårstale fra 2007 inneholdt den samme metaforen, om det etter hvert så kræsjlandede prosjektet om CO₂-rensing på Mongstad. Siden er uttrykket blitt kroneksempel på klimaløsninger som ikke tåler møtet med virkeligheten.

Nå er ikke von der Leyen norsk. Heldigvis, får man kanskje si.

For hos EU er sammenhengen mellom ambisjoner, planer, gjennomføring og virkemidler sterkere enn hva som har vært tilfelle i norsk politikk.

Rammeverket for utslippsreduksjon etter Parisavtalen er solid, og arbeidet foregår i et forrykende tempo. Så har da også EU resultater å vise til: I motsetning til Norge når EU sine mål for utslippskutt innen 2020 med glans.

Med den nye planen ønsker EU blant annet å lovfeste at landene i 2050 skal være netto utslippsfrie.

Det er et svært omfattende arbeid, og mange av detaljene er fortsatt i det blå. Omleggingen av energisystemene er naturligvis en bærebjelke i arbeidet, men planen inneholder tiltak også på en rekke andre områder, som bedre ressursutnyttelse, naturmangfold og gjenbruk av bygg.

Langt på vei handler det om grunnleggende endringer i europeisk økonomi. EU-kommisjonen vil at et stort fond skal være med på å subsidiere omstillingen slik at fordelingshensyn ivaretas. Men fondet, i størrelsesorden 100 milliarder euro, er foreløpig ufinansiert.

Von der Leyens ønske om en «karbontoll» ved EUs yttergrense er et annet tema der detaljene er uklare.

Begrunnelsen for en slik toll er å hindre såkalt «karbonlekkasje», altså at industri flytter seg fra EU til andre steder med mindre streng klimapolitikk. Samtidig kan en slik toll fort få karakter av å beskytte europeisk industri fra konkurranse.

Sannsynligvis vil planen få store direkte konsekvenser for Norge. Én ting er at en sterkere satsing på fornybar energi og elektrifisering vil påvirke markedet for eksport av norsk gass. Men mye av innholdet vil Norge slutte seg til. I første omgang vil innstrammingen av 2030-målet også gjelde Norge.

Et nederlag for EU er at kullavhengige Polen, som eneste land, ikke har villet forplikte seg til 2050-målet. Men mens klimaforhandlingene i Madrid har gått tregt, befester EU likevel sin posisjon som ledestjerne i arbeidet for å kutte utslipp på overnasjonalt nivå.

Les hele saken med abonnement