Aftenposten mener: Norge må sikre seg bedre mot dataangrep

I kontorene til NorCert i Nasjonal sikkerhetsmyndighet overvåkes dataangrep mot Norge.

Russlands sannsynlige innblanding i den amerikanske valgkampen bør være et varsko også for norske politikere.

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den amerikanske valgkampen har vært uortodoks på mange måter. Én av dem er det som virker å være klare indikasjoner på påvirkning fra Russland, gjennom datainnbrudd og lekkasjer.

Amerikansk etterretning er «veldig sikre» på at WikiLeaks’ lekkasjer fra Det demokratiske partiet skyldes hackere med forbindelse til Russland.

Hvor stor påvirkning disse operasjonene har hatt, og hvor direkte kontakten mellom Kreml og hackerne er, er vanskelig å vite sikkert. Men uansett er de tydelige eksempler på endringen i hvordan fremmede makter bedriver etterretning. De digitale operasjonene, enten de har spionasje eller påvirkning som formål, vil fremover være en hovedtrussel fra fremmede makter.

Alvorlige konsekvenser

At stormakter som Kina og Russland skulle forsøke å påvirke valgkampen i Norge er et mindre sannsynlig scenario. Likevel er det liten tvil om at også Norge er truet når det gjelder å skaffe seg tilgang til informasjon, bedrive sabotasje og drive opinionspåvirkning. Etterretningstjenesten har i flere år advart mot den digitale trusselen, og mener den er økende i omfang.

Listen over konsekvensene av potensielle dataangrep er lang. Kritisk infrastruktur, som strømforsyning og telenett, kan lammes. Sensitiv informasjon, enten det er snakk om personopplysninger, forretningshemmeligheter eller sikkerhetsgradert materiale, kan havne på avveie.

Trusselen vil øke

NRK har nylig avdekket hvordan en innleid IT-konsulent i India stanset aktivitet på Mongstad som følge av en tastefeil. Selv om konsulenten ikke hadde skumle hensikter, illustrerer det sårbarheten i sentrale norske IKT-systemer. PST har tidligere beskrevet en «mangelfull sikkerhetskultur» i håp om å skjerpe bevisstheten i bedrifter, forskningsinstitusjoner og forvaltning omkring spionasje og dataangrep.

Som Kjell Grandhagen, tidligere sjef i Etterretningstjenesten, sier til NRK, er antallet gjenstander som blir knyttet til internett i eksponensiell vekst. Det medfører også at trusselen i det digitale rom blir også blir større. Grandhagen etterlyser både et sentralt ledelsespunkt på politisk nivå for å håndtere konkrete trusler, og en helhetlig strategi for å håndtere det endrede trusselbildet.

Særlig det sistnevnte poenget er lett å være enig i. Potensialet er stort for å utnytte vår digitale sårbarhet, og det er heller ingen grunn til å undervurdere viljen hos fremmede stater.