Leder

Aftenposten mener: Barnetrygden burde heller omfordeles

  • Dagens lederartikkel

Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad under torsdagens lansering av KrFs barnereform. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

KrFs omsorg for barnefamiliene er velkjent. Den har nå fått utslag i et forslag om å øke barnetrygden til rundt 20.000 kroner i året.

De ti milliardene dette koster, vil partiet finansiere med økt skatt på alminnelig inntekt. Først og fremst for høytlønnede. I praksis vil det være barnløse med god eller middels inntekt som taper penger, mens barnefamilier generelt får mer. For å gå i pluss må høyinntektsfamilier riktignok ha to–tre barn for å kompensere den økte inntektsskatten. Lavinntektsfamilier kan klare seg med ett.

Med dette går KrF bort fra standpunktet de inntok på sitt forrige landsmøte. Flertallet der ville skattlegge selve barnetrygden for å ha råd til økte satser. Da ville det være snakk om en ren omfordeling mellom barnefamilier, noe nestleder Kjell Ingolf Ropstad har fremhevet som hovedargument mot denne innretningen.

Men det er lettvint. Hovedgrunnen til å øke barnetrygden er at det er et fattigdomsreduserende tiltak. Som fjorårets barnefamilieutvalg påpekte er barnetrygden en viktig inntektskilde i lavinntektsfamilier.

Ettersom satsen har stått på stedet hvil i over 20 år, gjør prisveksten at barnetrygden reelt sett er blitt mye mindre verdt. Nedgangen i barnetrygdens reelle verdi virker derfor negativ først og fremst for familiene nederst på inntektsstigen. Det er også en av årsakene til økningen i antallet barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt.

For familier lenger opp på inntektsstigen er derimot ikke barnetrygden viktig. Dette taler i utgangspunktet for en sterkere behovsprøving og målretting, slik at det for eksempel settes en øvre inntektsgrense for barnetrygdmottagere. Imidlertid vil det kunne skape innlåsingseffekter, samt være relativt krevende å administrere.

En utfordring med skattlegging av barnetrygden er at det monner mindre enn å skattlegge alle. Økningen i satsen ville dermed ikke bli så kraftig, og barnefamilier med middels eller god råd ville kommet svakere ut enn i dag. Men det er også et spørsmål om hvor mye av barnefamilienes utgifter det er rimelig å be andre om å finansiere.

For et par uten barn med høy inntekt vil KrFs barnetrygdgrep alene gi nærmere 20.000 kroner i økt skatt i året. Det kommer på toppen av allerede kraftige subsidier til barnefamiliene, som billig barnehage og skolefritidsordning, kontantstøtte og foreldrepermisjon. Alt dette innebærer i praksis overføringer fra barnløse til barnefamilier, siden det finansieres av alminnelig skattlegging.

KrFs opplegg vil innebære en økning i barnetrygden også til barnefamilier som ikke har behov for økt barnetrygd. Pengene kan brukes mer fornuftig på annet vis.

Les mer om

  1. Barnehage
  2. Barnetrygd
  3. Familie

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Ikke alle burde ha fått økt barnetrygd

  2. NORGE

    Barnløse med høy lønn må betale hvis KrFs økning i barnetrygden går gjennom

  3. ØKONOMI

    KrF vil ha 4 milliarder til å bekjempe barnefattigdom. Men nesten 90 prosent går til familier som ikke er fattige.

  4. DEBATT

    En seier KrF bør få

  5. NORGE

    KrF tar timeout fra budsjettforhandlinger

  6. POLITIKK

    Overføringene til barnefamiliene økte med over 40 milliarder mens barnetrygden sto stille