Aftenposten mener: Oslo-politiet må fortsatt granskes

I dag starter ankesaken mot Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett. Norgeshistoriens siste jury skal finne ut av om den tidligere politimannen i årevis har medvirket til innførsel av enorme mengder hasj. I tingretten ble Jensen funnet skyldig i grov korrupsjon og samarbeid med narkotikasmugleren Gjermund Cappelen.

Etter tingrettens dom var landets daværende justisminister, politidirektør Odd Reidar Humlegård og Oslos politimester, Hans Sverre Sjøvold, skjønt enige om behovet for en granskning av politiet.

Selv før rettskraftig dom var det «forhold som har kommet frem i saken som gjør at det uansett er riktig å nå ta initiativ til en grundig gjennomgang», for å sitere Per-Willy Amundsen (Frp) fra pressemeldingen.

• Oslo tingrett dømte Eirik Jensen til 21 års fengsel. Her er fem grunner til at han ble dømt.

Det hadde han fullstendig rett i. Men ett år og to justisministre senere har pipen fått en annen lyd. Justisdepartementet opplyser nå at de vil «vurdere» en mulig gjennomgang, og at det eventuelt vil skje etter en rettskraftig dom.

Det er vanskelig å lese dette annerledes enn at granskningen kommer til å smuldre bort. I så fall er ironien fullkommen, ettersom noe av det mest påtagelige i Jensen-saken er politietatens manglende evne til å komme til bunns i klanderverdige forhold.

For vitnemålene og erkjennelsene i Oslo tingrett tegnet et bilde av en etat med stort spillerom for polititjenestemenn som ikke følger reglene. Hvordan de mange varslene om Jensen ble fulgt opp, er også høyst uklart. Dommen påpeker nettopp dette: Rettssaken har ikke «gitt retten svar på hvorledes det var mulig for Jensen å operere slik han gjorde i mange år – helt på siden av informantreglene, og uten tilsynelatende tilstrekkelig korrektiver og kontroll – uten at noen grep inn.»

Det er utrolig at en kollega av Jensen gjennom 27 år i retten beskrev «en jevn bekymring som lå der om at ingen egentlig visste hva Jensen holdt på med». Ifølge dommen var det i deler av Oslo politidistrikt «uttalte mistanker» om Jensens forhold til Cappelen i hvert fall siden år 2000, samtidig som toppledelsen i distriktet ga Jensen svært viktige lederoppgaver.

«Det kom ikke meg for øre at det var slik mistanke», har tidligere politimester Anstein Gjengedal sagt. Heller ikke visepolitimestrene kjente til noen slik mistanke før rett før jul i 2013.

Kort sagt viser Jensen-saken en åpenbar systemsvikt. At ingen av møtene mellom Jensen og Cappelen gjennom nærmere 20 år fulgte regelverket for informantbehandling, må andre enn Jensen også kunne stilles til ansvar for.

En granskning i lys av denne saken er derfor ikke bare ønskelig, den er høyst nødvendig. Og den burde allerede ha vært i gang.