Aftenposten mener: Arbeidsledigheten kan avgjøre valget

1. mai-markeringen i går hadde noe beroligende ved seg. Mens verden koker, samlet tusener av nordmenn seg over hele landet bak klassiske paroler med krav om arbeid for alle, en lønn å leve av – og ny regjering.

Det er ikke ironisk ment. Kampsakene i arbeidslivet angår mange. Og Erna Solberg vet godt at dersom dagens høye arbeidsledighet vedvarer, vil hun få vansker med å overleve som statsminister etter stortingsvalget neste år.

På Youngstorget i Oslo var det sol og god stemning blant ti tusen fremmøtte da LO-lederen entret talerstolen. Gerd Kristiansen lovet at LO aldri vil akseptere 135.000 ledige, som er det siste tallet fra SSB.

Hun la til en tilsynelatende banal, men egentlig viktig presisering: «Vi skal aldri lene oss tilbake og si at det ikke er noen krise – bare fordi den ikke merkes så godt her i Oslo».

Krisen rammer ulikt

Foreløpig preges det offentlige ordskiftet lite av ledighetskrisen. Grunnen er nok at mange tenker at dette er noe som foregår på Vestlandet og at det sikkert ordner seg.

Så enkelt er det ikke. Selv om oljeprisen i det siste har gått litt opp igjen, tyder alt på et varig omstillingsbehov fra olje til andre næringer.

En arbeidsledig er en arbeidsledig for mye, uansett hvor i landet hun eller han bor. Men det kompliserer situasjonen at krisen rammer så ulikt. Ledigheten stiger i vest og i sør, mens ting går godt i nord og i innlandet. Mange næringer blomstrer på grunn av lav kronekurs. Derfor er det også vanskelig å bekjempe økt ledighet med enkle grep.

Mange tiltak

Regjeringens politikk handler om å reformere skattesystemet slik at det blir mer lønnsomt å skape nye arbeidsplasser, om å utnytte drahjelpen svak kronekurs og lave renter kan gi og om å legge til rette for omstilling, for eksempel ved å gjøre det lettere for arbeidstagere å bruke sin kompetanse i andre yrker.

I tillegg driver Regjeringen også klassisk arbeidsmarkedspolitikk av den typen fagbevegelsen vil ha: I det siste, ekspansive statsbudsjettet ble store beløp satt av blant annet til offentlige vedlikeholdsprosjekter og til bygg— og anleggsvirksomhet.

Urimelig kritikk

Gerd Kristiansen hevdet likevel at Regjeringen «tvinner tommeltotter» i kampen mot arbeidsledighet, fordi «skatteletter for de rikeste, det er jobb nr. én». Og skattelettelser gir ingen nye jobber, «bare økte forskjeller».

Dette er klassisk maidagsretorikk fra en LO-leder, om enn litt urettferdig mot Regjeringen. Den ligger ikke på latsiden. Men det er resultatene som teller, og også skattepolitikken må vise seg å bidra positivt.

Hvis utviklingen på arbeidsmarkedet ikke viser bedring neste gang arbeiderbevegelsen samles til 1. mai-markering, er Solberg-regjeringen ille ute.

Men om ikke den sittende Regjeringen lykkes, vil også den neste få vansker. Norge er ikke i en klassisk lavkonjunktur av den typen Arbeiderpartiet har erfaring med å takle. Nå handler det om et omstillingsbehov, og da kreves det primært andre og mer langsiktige virkemidler. Utdannelse, forskning og nyskapning er tre nøkkelord.

Interessert i flere ledere fra Aftenposten? Her er et utvalg:

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter