Aftenposten mener: Trikken i Oslo bør ikke fredes

C. J. Hambros plass foran Oslo tinghus har vært byggeplass lenge, blant annet for å lage forbedringer for trikken.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I 1875 gjorde hestedrevne sporvogner sitt inntog i hovedstaden. Trikken har vært del av bybildet siden. Derfor handler diskusjoner om trikkens posisjon i Oslo ofte om identitet og tradisjoner.

Det er Oslo Høyre som denne gang har reist problemstillingen. Lørdag bestemmer partiet seg for om de vil gå til valg på å fase ut trikken på sikt. Så langt har Fremskrittspartiet vært alene i Oslo om dette standpunktet.

Det er unektelig pussig at initiativet kommer fra partiet som ledet byrådet som gikk inn for å kjøpe 87 trikker til 4 milliarder kroner for få år siden. Disse rulles ut de kommende årene, som ledd i en økt satsing på trikk i Oslo.

Samtidig kan ikke denne beslutningen forplikte for all fremtid. I første rekke er det mest relevante den fremtidige kollektivutviklingen. Det eksisterer en rekke planer for mer trikk, blant annet langs Ring 2 og til Tonsenhagen.

Det finnes gode argumenter for å være skeptisk til trikk. Den er lite fleksibel og krever betydelig tilrettelegging for å fungere godt. Tunge trikker gir store belastninger på gatefundamentet. Man skal heller ikke undervurdere faren for personskader, ikke minst for syklister.

Samtidig er folk svært fornøyde med trikken. Et gjennomgående funn fra transportforskning over hele verden er at det finnes en såkalt skinneeffekt. Folk foretrekker transport på skinner fremfor buss, uten at det helt kan forklares. Trolig er det en blanding av forutsigbarhet, komfort, trygghet og punktlighet og kanskje også nettopp identitet og tradisjon.

Uansett er dette et argument for å bygge mer trikk. Men ikke for enhver pris. I Oslo er trikken mer enn dobbelt så dyr i drift som buss og T-bane, selv uten at infrastrukturkostnadene regnes inn. Disse siste er betydelige. I forbindelse med trikkekjøpet oppgraderes også skinnegang og traseer for flere milliarder kroner.

Alternativet som ofte trekkes frem, er såkalte superbusser, altså ekstra lange busser i egne traseer. De kan sånn sett minne om trikker, men har lavere drifts- og infrastrukturkostnader, større fleksibilitet og kan være like miljøvennlige. Motstanderne hevder de takler snø dårlig, men det er lett å glemme at norsk vintervær lenge var et stort problem for Oslos nåværende trikkepark også.

Senest i november varslet byrådet en faglig utredning av hvordan og i hvilket omfang trikketilbudet i Oslo skal utvikles videre. Denne hilses velkommen, men mandatet bør utvides til også å omfatte om trikketilbudet skal videreutvikles.