Leder

Aftenposten mener: Riktig med lavterskeltilbud mot seksuell trakassering

  • Dagens lederartikkel

ISSEI KATO / X90003

Er det én ting #metoo-kampanjen har vist, er det at seksuell trakassering er svært utbredt.

Slik trakassering er forbudt, men likevel svært sjelden gjenstand for rettsforfølgelse. Det kan ha flere årsaker. For arbeidslivets del kan en velfungerende bedrift ofte klare å håndheve trakasseringssaker tilfredsstillende.

Imidlertid er den eneste muligheten i dag til å kunne få erstatning og oppreisning, å reise søksmål i domstolene. Kun seks saker om seksuell trakassering ble ført for retten mellom 2002 og 2013.

Det er naturlig å anta at det kan ha sammenheng med at risikoen ved en slik stevning er stor, ikke minst økonomisk. I så fall blir dette en barriere for effektiv håndheving av forbudet mot seksuell trakassering.

Andre typer lovstridig trakassering, eksempelvis grunnet kjønn, etnisitet, eller legning, kan i dag klages inn til Diskrimineringsnemnda.

Pussig nok eksisterer ikke dette alternativet for det som faller inn under begrepet seksuell trakassering. Begrunnelsen har tidligere vært at dette anses så vanskelig bevismessig at behandlingen ikke kan overlates til en nemnd.

Det er et tvilsomt argument. Vel er enkelte av vilkårene for seksuell trakassering subjektive, som at oppmerksomheten må være uønsket og oppleves plagsom. Men det er ikke vesensforskjellig fra hva som gjelder for annen type trakassering, der det også er et grunnkrav at atferden oppleves uønsket og krenkende. Og i alle tilfeller står konteksten sentralt i vurderingen.

Derfor er det bra at barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) nå sendt på høring et forslag om at også saker som gjelder seksuell trakassering skal kunne avgjøres og sanksjoneres av Diskrimineringsnemnda. Med den nylige omorganiseringen av ombudet og nemnden er også arbeidsdelingen mellom de to blitt klarere - sistnevnte er i større grad enn tidligere en rent domstollignende organ.

NHO har signalisert at de frykter for rettssikkerheten med denne endringen. Det er en legitim bekymring.

Domstolene er den fremste garantisten for rettssikkerhet her til lands, og å flytte oppgaver derfra vil kunne representere en trussel mot rettssikkerheten. Men nemnda har ledere med dommererfaring og et sekretariat med særskilt kompetanse i diskrimineringsrett og bør ha sterke forutsetninger for å treffe riktige avgjørelser. Dessuten, og vel så viktig, er at vedtakene uansett kan klages videre inn i det ordinære domstolsapparatet.

Videre er også effektiv håndheving av et forbud et viktig rettsikkerhetshensyn. Forhåpentlig vil endringen gjøre terskelen lavere for å klage inn og få sanksjonert seksuell trakassering i og utenfor arbeidslivet.

  • Hun avdekket en av Storbritannias største metoo-skandaler: – I ettertid har jeg vært mye redd

Les mer om

  1. Domstolene
  2. Seksuell trakassering
  3. Varsling

Relevante artikler

  1. NORGE

    Regjeringen vil at Diskrimineringsnemnda behandler saker om seksuell trakassering

  2. NORGE

    Ny «lavterskel-domstol» for metoo-saker fra nyttår

  3. NORGE

    Fremmer lovendring i kjølvannet av #metoo

  4. KULTUR

    Reagerer positivt på håndhilse-avgjørelsen: – Kan ikke prakke personlig tro på kolleger

  5. DEBATT

    Njie drar det litt langt

  6. KULTUR

    Diskrimineringsombudet om håndhilsevedtak: – Omfatter ikke arbeidslivet generelt