Leder

Norge under EUs finanstilsyn

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentargruppe. Gruppen Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.

Finansminister Siv Jensen ber Stortinget si ja overføring av myndighet til ESA, som sammen med EUs finanstilsyn får økt makt over norske finansinstitusjoner. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

Det er gode grunner til at forslaget om at Norge skal innordnes det europeiske finanstilsynet, vekker motforestillinger.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Vi mener under tvil at Stortinget bør gi sin tilslutning til forslaget som nå ligger på bordet.

Norsk finansnæring vil, enten vi ønsker det eller ikke, operere i en europeisk virkelighet hvor pengene flyter fritt. Deres kredittverdighet og markedsadgang kan bli svekket hvis Norge ikke fullt ut deltar i det felles europeisk finansmarkedet.

Et norsk nei vil også være en belastning for EØS-samarbeidet.

Våre innvendinger går på at det er vidtgående å miste en del av kontrollen over egen finansnæring, særlig hvis det først blir en krise.

EUs system for krisehåndtering har flere svake punkter. Regningen som kommer hvis en krise ikke blir riktig håndtert, havner sannsynligvis i Norge.

Disse problemene har ikke Finansdepartementet belyst veldig godt.

Les også

Investorene i London tror Brexit vil skade økonomien

EØS-avtalen gjør det vanskelig å si nei

EØS-avtalen, mellom EU-landene og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein, har nå eksistert i over 20 år.

Avtalen er merkelig fordi den må være merkelig: Den skal sikre norske borgere og bedrifter de samme rettighetene i Europa som om vi var medlem av en organisasjon vi ikke ønsker å være medlem av – Den europeiske union, EU.

EØS-avtalen forutsetter at vi tilpasser oss EU og europeisk lovgivning.

Behovet for felles tilsyn

EUs nye finanstilsyn, som er opprettet som følge av finanskrisen og eurokrisen, har myndighet til å gripe direkte inn over finansinstitusjoner i EU-landene.

Når det gjelder Norge og de andre EFTA-landene, er myndigheten til å til å gripe inn overfor norske finansinstitusjoner i stedet lagt til EFTAs kontrollorgan, ESA, akkurat som i konkurranse- og statsstøttespørsmål.

Men i finansspørsmål er ESA i realiteten et rent sandpåstrøingsorgan. De reelle vedtakene vil gjøres av EUs tilsynsorganer, som også skal skrive utkastene til ESAs vedtak.

"Trøsten" er at EUs nye tilsynsorganer for finansnæringen er samarbeidsorganisasjoner mellom nasjonale tilsynsorganer. Det åpner for innflytelse også for det norske finanstilsynet i prinsipielt viktige saker.

Kravene til effektiv krisehåndtering

Likevel består spørsmålet om hvor godt vi kan vente at EUs finanstilsyn vil kunne håndtere en krise, og hvilke restriksjoner som vil bli lagt på nasjonal, norsk krisehåndtering – om det skulle bli aktuelt.

De nye europeiske tilsynsorganene er del av et større byggverk – bankunionen – som dessverre er uferdig.

EUs sendrektighet i håndteringen av krisene i Sør-Europa lover heller ikke godt.

EU har innført nye regler fra årsskiftet som gjør at bankenes kreditorer, og ikke bare aksjonærene, må være med og ta tap før offentlige midler skytes inn for å redde en bank.

Det er i utgangspunktet en fornuftig regel hvis en enkelt bank kommer i trøbbel. Men det er mer tvilsomt om den vil virke godt ved en mer omfattende bankkrise.

Norge turde ikke følge en slik oppskrift under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Årsaken var frykt for at bankene ikke lenger ville få låne i utlandet hvis långiverne ble påført store tap.

Viktig med solide norske banker

EUs tilsynsmyndigheter skal samarbeide med, og ikke erstatte, det norske finanstilsynet. For Norge blir kriseforebygging minst like viktig som før.

Les også

Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere å få lån

Heldigvis er norske banker i dag mer solide enn de fleste europeiske, kort og godt fordi de har vært underlagt strengere kapitalkrav. Det er en linje som må videreføres.

Les også

  1. Brexit er et symptom på EUs utfordringer

Les mer om

  1. EØS