Aftenposten mener: Fornuftig kutt i BSU, men hele ordningen bør bort
Skattelette for boligsparing er dyrt og lite treffsikkert.
Trykketid for bøker kan av og til være irriterende for en forfatter. Et par uker etter at statsbudsjettet ble lagt frem, ga Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik ut boken Frihet. Der skriver hun at ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) «burde vært avskaffet for dem som allerede eier bolig». Finansminister Jan Tore Sanner hadde i budsjettet alt lagt frem forslag om å gjøre nettopp det.
Innstrammingen er helt på sin plass. BSU-ordningen gir unge skattefradrag for å stimulere dem til å spare til bolig. Slik skal unge hjelpes til å skaffe seg nødvendig egenkapital. Men med dagens regler kan de unge fortsette å spare med skattefradrag selv etter at de har kjøpt bolig.
Og svært mange gjør nettopp det. Omtrent en tredjedel av skattefradragene fra BSU gis til personer som eier bolig. De får et skattefradrag på til sammen 460 millioner kroner. Hvis man ønsker en målrettet politikk for å øke forskjeller, er denne ordningen et godt eksempel. De som har råd til å kjøpe bolig – og til og med så mye penger at de kan fortsette å spare når de har gjort det, bør ikke på toppen av det hele få skattefradrag.
BSU-reglene endres: I 2022 mister alle som eier bolig skattefordelen
Det pussige er at ikke hele BSU-ordningen avvikles. Heller ikke Tajik, som ellers er så bekymret for ulikhet i samfunnet, vil det.
BSU-ordningen er gunstig for unge som allerede har et godt utgangspunkt, for eksempel med foreldre som overfører arv på forskudd. Tidligere har Statistisk sentralbyrå vist at det er de som tjener mest, som bruker BSU-ordningen mest. Slik blir det en skattesubsidiering til de heldigst stilte, ikke en målrettet ordning for dem som har størst vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet.
Da SV i fjor høst foreslo å fjerne hele BSU-ordningen, sa Høyres Henrik Asheim at han ikke var bekymret for at unge med rike foreldre får mest ut av ordningen. Han begrunnet det med at disse «vil få hjelp fra foreldrene uansett». Det vil de nok. Men spørsmålet er hvorfor fellesskapet skal hjelpe dem i tillegg.
Det som står igjen av BSU-ordningen etter regjeringens forslag, koster fortsatt fellesskapet nesten en milliard kroner pr. år i tapte skatteinntekter. De pengene burde vært brukt bedre.
