Leder

Aftenposten mener: Faktasjekk må handle om fakta

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) blir flittig faktasjekket i valgkampen. Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Faktasjekk er ingen ny journalistisk sjanger, men foran årets stortingsvalg er både omfang og antall aktører økt. Spesielt har det Fritt Ord-støttede samarbeidsprosjektet Faktisk.no fått mye oppmerksomhet.

Ideen om faktasjekk er god. Det offentlige ordskiftet er fullt av påstander med varierende presisjon, og dedikerte ressurser til å ettergå blant annet politikere kan heve kvaliteten på diskusjonene. Det ligger i journalistikkens kjerneoppgave å kontrollere politikeres utsagn.

Faktisk.nos gjennomganger er interessante når de undersøker hvorvidt formuesskatten kan kalles særnorsk eller ikke, ettergår Jonas Gahr Støres påstand om fallende optimisme i distriktene eller forsøker å måle sentralisering etter at Trygve Slagsvold Vedum mente dagens regjering var den mest sentraliserende.

Arbeidet nyanserer fremstillinger av viktige og aktuelle problemstillinger i årets valgkamp. Utfordringen oppstår når disse utsagnene skal bedømmes til å være enten riktige eller gale, hvilket jo er faktasjekkens sjangerkjennetegn.

På sitt verste bidrar pedantiske faktasjekker til å gjøre ordskiftet kjedelig og formalistisk. Opposisjonen må få lov til å fortelle en historie om et misfornøyd distriktsnorge uten at det kan kvantifiseres. Barnefattigdom er et mer forståelig begrep enn «familier med vedvarende inntekt under 60 prosent av norsk medianinntekt». Det er derfor forståelig at SV reagerer på konklusjonen i NRKs faktasjekk.

Forståelig er også Ketil Solvik-Olsens oppgitthet. Faktisk.no mener han ikke har dekning for å si at E39 bygges 576 år raskere enn tidligere regjeringer ville ha gjort. «Regnestykket er ment som en morsom illustrasjon», svarer samferdselsministeren, og det må man tro de fleste forstår.

Man kan saktens spørre om det er riktig bruk av journalistiske ressurser å kontakte syv forskjellige instanser for å underbygge konklusjonen om at dette regnestykket «fremstår oppkonstruert».

Faktasjekk er en krevende øvelse, og også Aftenposten har fått kritikk for våre vurderinger. Det er grunn til å være ydmyk. Det må være et mål å unngå at det er faktasjekkeren og ikke faktumet som blir gjenstand for diskusjon.

Politikere bør innrømmes handlingsrom til å bruke et forståelig og fargerikt språk, fortelle overordnede politiske historier og bruke humor som virkemiddel.

I denne valgkampen testes flere ulike typer faktasjekk. Vi i pressen må være innstilt på å diskutere verdien av faktasjekkene vi gjør og justere om nødvendig.

Les mer om

  1. Leder
  2. Faktisk.no
  3. Journalistikk