Aftenposten mener: Høy prisvekst skaper trøbbel for LO og NHO
Fagbevegelsen vil forståelig nok ha lønnsvekst etter nedgang i fjor. Men handlingsrommet er lite.
Krig og lidelse i Ukraina. Politisk og økonomisk nervøsitet i Europa. Galopperende bensin- og strømpriser. Slik er de dystre rammene rundt det norske lønnsoppgjøret som nå er i gang.
«Vi skal ikke rane bedriftskassen, men vi skal ha hånden dypt ned i honningkrukken for å få vår del av verdiskapingen», sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum da han onsdag overleverte forbundets krav til sin motpart i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.
Det er den 56 år gamle «frontfagsmodellen» som nok en gang skal få styre lønnsutviklingen i Norge. Konkurranseutsatt sektor forhandler først og legger føringer for andre oppgjør. Eksportbedriftenes konkurranseevne må ikke settes over styr, for da ryker også mange arbeidsplasser.
Fellesforbundets Eggum er tydelig og klar på at han «ikke vil forhandle folk ut av fabrikkportene». Ikke desto mindre er det viktig for fagbevegelsen å sikre økt kjøpekraft for sine medlemmer etter stillstand eller nedgang i fjor. Da ble de flestes lønnsøkninger mer enn spist opp av prisveksten – først og fremst som følge av det store strømprissjokket.
Torsdag ventet LO og NHO spent på oppdaterte prisvekstanslag fra Teknisk beregningsutvalg. Og de fikk dårlig nytt. En beregnet prisvekst på 3,3 prosent gir lite rom for påplussinger uten å svekke industriens konkurranseevne. Antatt prisvekst i konkurrerende land i OECD-området ventes å bli på 3,5 prosent.
Lærere, sykepleiere og andre lønnstagergrupper i offentlig sektor følger industrioppgjøret med argusøyne – i økende grad også med irriterte øyne. Organisasjoner som Sykepleierforbundet og Unio opplever frontfagsmodellen som en tvangstrøye.
Det meste av lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor skjer gjennom bytter av jobb, stillingsopprykk og lokale lønnsforhandlinger. Siden disse ikke er avklart ved de forbundsvise oppgjørene, setter NHO i forståelse med LO opp et anslag over hva den samlede lønnsveksten i industrien vil bli. Dette anslaget blir styrende for oppgjørene i offentlig sektor.
Men de siste to årene har anslagene ikke helt truffet. Den reelle lønnsveksten i frontfagene er blitt høyere enn LO og NHO hadde regnet med. Offentlig ansatte opplever derfor at de er kommet på etterskudd. Det gjør ikke lønnsoppgjøret lettere.
I et tiårsperspektiv har disse anslagene likevel truffet godt. Og frontfagsmodellen har vært en velfungerende bærestolpe i lønnsforhandlingene. Den bør ikke tukles med, særlig ikke i en urolig tid som nå.
