Leder

Aftenposten mener: Mot løsning i ulvestriden

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Vidar Helgesen (H) har foreslått økt adgang til å felle ulv sammenlignet med dagens lovverk. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Miljøministeren Vidar Helgesen (H) har langt på vei kommet sine kritikere i møte.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Som i mye annen politikk handler ulvespørsmålet grunnleggende sett hvordan ulike hensyn og interesser skal veies mot hverandre. Stortinget har kommet frem til at vi skal ha ulv i Norge, men kun i enkelte områder og i svært begrenset omfang. I utgangspunktet er det et kompromiss som alle har grunn til å være middels fornøyd med. Ulveforliket innebærer at ulven fortsatt er en del av norsk fauna, samtidig som bestanden holdes på et svært lavt nivå.

Rovviltnemndenes vedtak om å tillate felling av 47 ulv denne sesongen er et direkte resultat av dette ulveforliket. At Klima- og miljødepartementet rett før jul overprøvde disse vedtakene og reduserte kvoten til 15, var dermed dømt til å vekke sterke reaksjoner. Argumentasjonen fra departementet var og er juridisk holdbar. Men juss er tøyelige saker. I praksis fikk miljøminister Vidar Helgesen (H) beskjed av Stortinget i januar om å tolke loven på nytt.

Uten skadepotensial

Nå har han i stedet foreslått å endre den. Etter inspirasjon fra Sverige vil Regjeringen endre naturmangfoldloven slik at ulv også kan felles selv om den ikke har skadepotensial. Det var det manglende skadepotensialet som var årsaken til at kvoten ble redusert før jul, og Helgesen har med andre ord kommet sine kritikere langt på vei i møte.

Heretter skal «kulturelle, økonomiske og rekreasjonsmessige hensyn» også vektlegges ved vurdering av ulv kan skytes. Hvordan dette vil arte seg i praksis blir opp til rovviltnemndene, men det er grunn til å frykte en mer følelsesbasert forvaltning av rovdyr om forslaget går gjennom.

  • MDG-Hansson om økt ulvejakt: - Det mest crazy jeg har hørt

I konflikt med bestandsmålet

Det er ikke urimelig at dyrets skadepotensial er et grunnvilkår for å tillate jakt på en kritisk truet art. Likevel har altså dette prinsippet vist seg å være i konflikt med Stortingets bestandmål for ulven. I denne saken er det gode grunner for å mene at artsvernet bør veie tyngre enn bestandsmålet, ikke minst fordi det sistnevnte ikke kan sies å være vitenskapelig fastsatt. Men saken har også en pragmatisk side.

Når Stortingets sammensetning er som den er, er det naturlig at politikken som føres reflekterer stortingsflertallets vilje. Dette forutsetter at internasjonale forpliktelser følges. Men ettersom Bernkonvensjonen nå ikke virker å være til hinder for å felle ulv uten skadepotensial, kan Helgesen ha funnet en farbar vei ut av sin vanskeligste sak som miljøminister.

Løsningen er likevel langt fra uproblematisk. Går forslaget gjennom må norske myndigheter - rovviltnemndene inkludert - være enda mer bevisst sitt ansvar for å sikre en ulvebestand som er reelt levedyktig.


Oppdatering 28. februar:

I en tidligere versjon av denne lederartikkelen kom vi i skade for å skrive at Stortinget hadde bedt miljøminister Vidar Helgesen enten om å tolke naturmangfoldsloven på nytt, eller endre den. Det siste medfører ikke riktighet, og artikkelen er nå endret.

Les mer om

  1. Ulv
  2. Vidar Helgesen
  3. Jakt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Vidar Helgesen om ulvekonflikten: – Fortsetter dialogen med Venstre

  2. POLITIKK

    Venstre: Helgesens ulveforslag strider mot samarbeidsavtalen

  3. NORGE

    MDG-Hansson om økt ulvejakt: – Det mest crazy jeg har hørt

  4. POLITIKK

    Forskere mener Stortingets ulvemål er lovstridig og «åpenbart absurd»

  5. NORGE

    Frp varsler bråk på Stortinget etter regjeringens ulvevedtak: – Kan ikke ta egne partiers støtte for gitt

  6. POLITIKK

    Lusker rundt en mulig statsrådjakt