Leder

Aftenposten mener: Fosterreduksjon må tillates

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

(ILLUSTRASJONSFOTO) Foto: Dario Fo Presti / Shutterstock / NTB scanpix

Det er kvinnen som skal ta avgjørelsen om å fjerne ett eller flere fostre frem til uke 12.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven) fra 1975 er klar: Frem til 12. uke gjelder kvinners rett til selvbestemmelse. Det er fremdeles en av de viktigste politiske seierne for norske kvinner.

Nå foregår det en debatt i fagmiljøene og offentligheten om å innskrenke selvbestemmelsen slik at den ikke skal gjelde fosterreduksjon. Den diskusjonen er interessant, men bør ikke føre til en lovendring.

Stortinget endrer ikke loven

Bakgrunnen for debatten er at det i 1975 ikke var medisinsk mulig å fjerne ett av flere fostre. Abortloven sier derfor ingenting om fosterreduksjon. Derfor har loven vært tolket ulikt på sykehusene. I 2014 ba helseminister Bent Høie (H) om en avklaring.

I 2016 konkluderte lovavdelingen i Justisdepartementet med at abortloven åpner for fjerning av ett eller flere friske fostre.

Sps Kjersti Toppe og KrFs Olaug Bollestad reagerte med å fremme et representantforslag om å endre loven om svangerskapsavbrudd. De ønsket at det skulle presiseres at fosterreduksjon ikke tillates.

Forslaget ble avvist i Stortingets helsekomité.

Legene reagerer

Selv om Stortinget har sagt nei til å stramme inn loven, har diskusjonen rundt fosterreduksjon fortsatt.

Leger ved St. Olavs Hospital sier til NRK denne uken at de føler seg presset til å utføre det vanskelige inngrepet tidligere enn det de mener er medisinsk forsvarlig.

De peker på at en forsterreduksjon ikke er det samme som et svangerskapsavbrudd, ettersom svangerskapet skal gjennomføres.

Legene argumenterer også med at fosterreduksjonen innebærer en risiko for at det andre fosteret dør, og at inngrepet er svært belastende for kvinnen.

Kvinners rett

Fosterreduksjon er aktuelt for et lite antall kvinner. I fjor ble det utført syv fosterreduksjoner, de fleste av medisinske årsaker, ifølge NRK.

Selv om dette angår kun et fåtall, skal også abortloven gjelde for dem. Det er kvinnen som skal ta avgjørelsen om å fjerne ett eller flere fostre frem til uke 12.

Lovens premiss er at livets verdi øker underveis i svangerskapet og at et nylig unnfanget foster har mindre behov for vern enn et ferdig utviklet menneske. Dette gjelder selvfølgelig også tvillinger, selv om det er eksempler i debatten om fosterreduksjon på at ord som «barn» og «tvillingbarn» brukes istedenfor «foster» før uke 12.

Så har fagmiljøet et poeng når de sier at fosterreduksjon er belastende for kvinnen. Det er det selvfølgelig, akkurat som abort alltid har vært. Kvinner har all informasjon og kunnskap tilgjengelig til selvstendig å ta valget om abort. Det gjelder også fosterreduksjon.

Mer debatt om fosterreduksjon:

For flere kronikker, kommentarer, kortinnlegg og podkaster – sjekk ut ap.no/meninger.

Få de viktigste meningene først! Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Abort
  2. Svangerskap

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi fjerner retten til selvbestemt fosterreduksjon

  2. KRONIKK

    Regjeringens forslag om fosterreduksjon er godt, fordi det handler om å beskytte et friskt foster

  3. KRONIKK

    Vår rett til å bestemme over egne liv er ikke ubegrenset

  4. POLITIKK

    KrF-seier har ikke ført til færre «tvillingaborter». Abortnemndene har ikke avslått noen søknader.

  5. KRONIKK

    Dersom ønsket er å forby selvbestemt tvillingabort, er det ikke nødvendig å endre loven

  6. POLITIKK

    Regjeringen vil stramme inn - abortlege tror antallet tvillingaborter kan øke