Leder

Aftenposten mener: Tiden renner ut for å hindre enorm sultkatastrofe

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
En gutt sitter utenfor et telt i en flyktningleier i Somalia. Her bor mennesker som har måttet flykte på grunn av tørken.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

En sultkatastrofe er nå i ferd med å utspille seg i flere land på samme tid. Særlig hardt rammet er Jemen, Somalia, Sør-Sudan og Nigeria der 20 millioner mennesker er i fare for å sulte i hjel. I området rundt Tsjad-sjøen har 10,7 millioner mennesker akutt behov for hjelp.

1,4 millioner barn kan dø før juli, ifølge UNICEF.

Omfanget er så enormt at det er vanskelig å finne sterke nok ord. FNs nødhjelpssjef, Stephen O’Brien, gjør et forsøk og påpeker at verden står overfor den største humanitære krisen siden 1945.

Ifølge FN trengs det 38 milliarder kroner innen juli for å forhindre total katastrofe.

Sammensatte forklaringer

Flere land er rammet og enda flere er i faresonen. Årsakene er sammensatte, men noen fellesnevnere finnes det. Flere sesonger med tørke og flom har ført til matmangel. I tillegg har krig og konflikt ført store folkemengder bort fra de områdene som i utgangspunktet var fruktbare. Et eksempel er Sør-Sudan.

Norge har hatt et særlig nært samarbeid med landet, hvor det nå er erklært hungersnød i deler av landet. Utenriksminister Børge Brende kunngjorde sist helg at Norge øker sitt bidrag til livreddende nødhjelp og matsikkerhetstiltak med 349 millioner kroner. Fra før har Norge lagt 324 millioner på bordet.

Det er et viktig bidrag, men den langvarige løsningen for landet er politisk.

Krisen er i all hovedsak menneskeskapt, og det må legges press på partene i konflikten. Både sanksjoner og et verdensomspennende våpenembargo i FN-regi må vurderes.

  • NYHETSSAK: I ett år har FN advart uten å bli hørt. Nå står verden overfor den verste sultkatastrofen siden krigen.

Havner i skyggen

Det går dessverre sakte med tiltak i Sør-Sudan, akkurat som i de andre rammede landene. FN og hjelpeorganisasjoner har ropt varsku i ett år, men responsen fra verdenssamfunnet har vært avmålt.

Det manglende engasjementet skyldes i hvert fall delvis at andre store konflikter, som krigen i Syria, stjeler mye av oppmerksomheten. Den grusomme krigen i Jemen er for eksempel havnet helt i skyggen. Der dør et barn hvert 10. minutt.

Boomerang

Verdenssamfunnets manglende vilje til å gjøre noe med situasjonen, kan fort slå tilbake – særlig på Europa.

Tragediene fører flere mennesker på vandring. De aller hardest rammede reiser ikke nødvendigvis langt, men katastrofene destabiliserer samfunn og stater. Det kan igjen føre til at flere forsøker å krysse Middelhavet for å komme til Europa.

Sultkatastrofen kan fort bli Europas krise.

Hungersnøden kommer til å medføre enorme menneskelige lidelser. Hjelpen må komme nå. Etter sommeren er det for sent for millioner av mennesker.

Les mer om

  1. Jemen
  2. Sør-Sudan
  3. Nigeria
  4. FN
  5. Somalia
  6. Børge Brende
  7. Nødhjelp