Aftenposten mener: Tragisk for Storbritannia
De aller fleste med relevant kunnskap er enige om at Storbritannia taper på å forlate Den europeiske union (EU), både økonomisk og i politisk innflytelse.
Statsminister Theresa May stemte selv for å forbli i EU, men godtok utfallet av folkeavstemningen i juni 2016. Siden har hun gått gjennom en politisk skjærsild for å forhandle frem akseptable betingelser for utmeldingen. Hun har hatt det tøft i Brussel og enda tøffere i London, ikke minst i sitt eget konservative parti.
Utmeldingsavtalen skulle ha kommet til votering i Underhuset i London tirsdag, men regjeringen måtte mandag trekke den. May ga opp å skaffe de nødvendige stemmene.
Dette er et nederlag for statsministeren og løser ingen problemer. Vil May ha avtalen vedtatt, må det skje snart. Den formelle utmeldingen er tidfestet til 29. mars 2019.
EU-kommisjonen gjentok mandag at avtalen ikke blir reforhandlet. Noe må EU likevel si når May nå kommer på døren igjen. Det kan for eksempel komme en intensjonserklæring om en fremtidig løsning for Nord-Irland, som May så kan prøve å selge som en forbedring av avtalen.
Hva skjer om avtalen virkelig blir nedstemt, for eksempel i januar? Det er vanskelig å tro at EU-siden vil være rede til en omfattende reforhandling, noe det heller ikke er tid til. Mest sannsynlig vil britene da måtte forlate EU uten noen avtale.
May står utsatt til
I britisk politikk kan alt nå skje, både før og etter en votering over avtalen. Statsminister May kan gå av selv. Hun kan også bli felt dersom et mistillitsforslag vedtas.
Skulle May forsvinne, kan en ny leder av Det konservative partiet prøve å reetablere regjeringssamarbeidet med det nordirske partiet DUP, som er en del av regjeringens flertall nå.
Nyvalg er mulig, men det vil ta syv uker å avvikle, mens klokken teller ned mot Storbritannias deadline for å få vedtatt en avtale om betingelsene for utmelding, altså 29. mars.
EU-domstolen gir britene rett til å angre på brexit
Uvisst utfall av valg
En ny konservativ partileder, kanskje tidligere utenriksminister Boris Johnson eller en annen prominent EU-motstander, vil tro at det er gode muligheter for å vinne et valg med løfte om en «hardere» utmelding enn den May legger opp til.
Men partiet har vunnet rent flertall kun to ganger de tre siste tiårene, i 1992 og 2015, begge gangene med knapp margin. Meningsmålingene tyder på at utfallet av et valg i vinter er helt uvisst.
Det samme gjelder for en eventuell ny folkeavstemning om EU-medlemskap. Begge de to store partienes ledere har til nå avvist muligheten, men den kan tenkes som en nødlanding.
