Aftenposten mener: Ingen omkamp om fredsavtale
Konservative Ivan Duque vant presidentvalget i Colombia søndag kveld.
Han overtar etter Juan Manuel Santos, mannen som fikk Nobels fredspris for å ha forhandlet frem en fredsavtale med FARC-geriljaen.
Avtalen er ikke perfekt. Den markerer likevel slutten på et halvt århundre med borgerkrig og er et viktig skritt på veien mot et fredeligere Colombia.
Uro
De som tror på fredsavtalen, har vært nervøse etter Duques valgseier.
Det herjede landet har nå valgt den kandidaten som sto lengst til høyre av de fem som stilte til første runde i presidentvalget. Han er personlig utpekt som etterfølger av tidligere president og uttalt motstander av enigheten, Álvaro Uribe. Han startet også valgkampen med å gå hardt ut mot avtalen, som han mener er altfor forsonlig overfor den nå oppløste FARC-geriljaen.
Trolig vil det også komme noen endringer og justering av avtalen. Likevel er det heldigvis lite som tyder på en stor omkamp.
Duque har for det første moderert seg i løpet av valgkampen. Før andre runde var han mest opptatt av å fri til sentrumsvelgerne og fremstå som moderat.
Valgkampen har også handlet mindre og mindre om avtalen og mer om andre sider av innenrikspolitikken, som kampen mot korrupsjon.
I tillegg har en del av lovendringene knyttet til avtalen blitt hasteinnført i løpet av de siste årene. Det vil koste mye politisk innsats å ta en omkamp i Kongressen om disse forslagene. Trolig for mye for en fersk og ung president, hvis han ønsker å bevise at han er noe mer enn en nikkedukke for Uribe.
Det har heller ikke kommet signaler fra FARC om at de ønsker å gjenoppta væpnet kamp. De har hverken ressurser eller støtte i befolkningen til å gjenopprette sin tidligere posisjon i det colombianske samfunnet.
NYHETSSAK: Duque vant presidentvalget i Colombia
Fremdeles farlig
Et svakt organisert FARC betyr ikke at Duque bare kan skrote avtalen. Et relativt stort antall geriljasoldater har fremdeles ikke lagt ned våpnene. De kan ønske å gjenoppta kampen hvis de opplever at forliket brytes.
De langvarige geriljakrigene er en klamp om foten. Colombia har nok av utfordringer knyttet til økonomisk vekst, narkotikahandel og korrupsjon om det ikke også skal bruke energi på nye konflikter med FARC.
Inngåtte avtaler
Det er en farlig internasjonal trend at respekten for inngåtte avtaler er dalende. I jakten på misfornøyde velgere er det fristende for politikere å presentere helt nye byggeklosser og bryte kontinuiteten. Men det er mildt sagt krevende å begynne helt på nytt igjen. Fremdriften forsvinner, og den politiske handlekraften reduseres, noe brexit kanskje er det ypperste eksempelet på.
Den colombianske fredsavtalen kan trenge noen justeringer, men de må gjøres uten å true fundamentet og retningen i avtalen.
