Leder

Aftenposten mener: Putin uten troverdighet

  • Aftenposten Redaksjon
afp000808139-Sv8vVi7kfm.jpg

Putins store talent som leder er at han klarer å sette politikken inn i en sammenheng som gir en høyere mening til det hele.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Nyhetsbrev Har du lest Trine Eilertsens personlige nyhetsbrev?

PRESIDENT Vladimir Putins tale om nasjonens tilstand torsdag var en mesterlig gjennomført avledningsmanøvre. Han kunne ha brukt tiden til en nøktern drøfting av Russlands mange problemer. I stedet valgte han å spille på nasjonale og patriotiske strenger.

Med begge kamre i nasjonalforsamlingen og en lang rekke maktpersoner som tilhørere, tegnet Putin sitt bilde av et sterkt Russland omringet av uvennlige krefter. Han viste ingen vilje til å innrømme at kritikere iblant kan ha et poeng. Tvert imot mener Putin at vestlige land ville ha funnet et annet påskudd for å straffe Russland om de ikke hadde hatt konflikten i Ukraina å skylde på.

OPPFATNINGEN av å være et offer går hånd i hånd med en overbevisning om at den russiske nasjon har en helt særegen historisk rolle. Det er religiøse overtoner i Putins retorikk når han omtaler den annekterte Krim-halvøya som "Russlands Jerusalem".

For et vestlig publikum er det vanskelig å fatte denne dimensjonen av Putins verdensbilde. Samtidig er det tydelig at mye av forklaringen på hans popularitet ligger nettopp her. Putins store talent som leder er at han klarer å sette politikken inn i en sammenheng som gir en høyere mening til det hele.

YDMYKELSENE på 1990-tallet er den avgjørende erfaringen for generasjonen som styrer Russland i dag. For oss i vest er dette tiåret forbundet med ny teknologi, økonomisk vekst og en optimistisk tro på at kapitalisme og liberale verdier heretter skulle dominere verden. Russernes erfaring kunne knapt vært mer forskjellig: 1990-årene var tiden da det sovjetiske samfunnets grå forutsigbarhet ble erstattet av et kaos der lite fungerte og der et fåtall enkeltpersoner beriket seg skamløst på fellesskapets bekostning.

ET STORT FLERTALL er ennå så preget av dette at Putin slipper å bli avkrevd altfor konkrete svar på nåtidens utfordringer: Fallende oljepriser, kollaps i rubelens verdi, skjerpede sanksjoner, en økonomi som skrumper inn og et system der korrupsjon og ineffektivitet suger til seg enorme ressurser.

Det er et påfallende gap mellom utfordringene for russisk økonomi og de tiltakene som Putin la frem i sin tale: Skatteflyktninger skal lokkes hjem med løfter om at de skal slippe å svare på nærgående spørsmål. Små og mellomstore bedrifter skal få bedre vekstvilkår. Det siste har for øvrig vært prøvd tidligere uten hell, men nå blir politikken lansert på nytt.

PUTINS REGIME ser seg selv som aktør i et drama av historiske dimensjoner, men evner i liten grad å formulere troverdige løsninger på hverdagens problemer. Det kan godt være at Russland har tilstrekkelige ressurser til å fortsette på sin nåværende kurs ennå en stund. Staten har moderat utenlandsgjeld og sitter på betydelige valutareserver.

Putins linje ser ut til å være at Russland bare må holde ut. I mellomtiden kan det jo hende at oljeprisene snur, at nye eksportmarkeder åpner seg, at russiske produkter erstatter kostbare importvarer og at Vesten mister lysten på nye sanksjoner.

Enhver står fritt til å vurdere sannsynligheten av dette, men alle må innrømme at fallhøyden er stor.

Tsaren kan til slutt bli stående uten klær.

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Russland