Leder

Aftenposten mener: Regjeringen må vise at den evner å prioritere

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Mandag legger Regjeringen frem statsbudsjettet for 2019. Fra venstre kulturminister Trine Skei Grande (V), statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Finansminister Siv Jensen har mange grunner å smile. Lønningene og veksten i Norge er på vei opp, flere kommer seg i arbeid, og oljeselskapene planlegger en betydelig økning i investeringene. Samtidig har oljeprisen steget til rundt 85 dollar fatet, det høyeste nivået siden høsten 2014.

Og i motsetning til i tidligere oppgangstider har den norske kronen holdt seg svak. Det er gode nyheter for alle de bedriftene som selger varer og tjenester til utlandet.

En annen gladnyhet for eksportnæringen er den solide veksten i verdensøkonomien, som er ventet å holde seg nær fire prosent i år og neste år, ifølge IMF. Trumps handelskrig og globale politiske spenninger er skyer i horisonten, men inntil videre ser ikke effektene ut til å bli ødeleggende.

Alt dette er elementer som taler for at Regjeringen ikke bør øke bruken av oljepenger nevneverdig i årets statsbudsjett. Det er det samme resonnementet som ligger bak at Norges Bank nå har begynt å heve rentene. Hadde politikerne gitt gass samtidig som sentralbanken hadde trukket i bremsen, ville det vitnet om dårlig samhandling i den økonomiske politikken.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum anslår at et nøytralt statsbudsjett vil innebære en økning i oljepengebruken på rundt fire milliarder kroner, men han mener at økningen ideelt sett bør bli enda mindre.

Å bruke så lite ekstra oljepenger fra et år til det neste er uvant for norske politikere. Det siste tiåret har oljepengebruken i snitt økt med 15,2 milliarder kroner pr. år. Politikerne har kunnet gi litt mer til alle samtidig som de har hatt penger til egne hjertesaker som kutt i formuesskatten og storstilt barnehageutbygging. Det har vært mulig takket være den raske veksten i Oljefondet.

Nye satsinger må enten følges av kutt på andre områder eller av økt skatt.

Fremover er den imidlertid ventet å bli langt mer moderat. Samtidig ligger utgifter til alderspensjoner og pleie og omsorg an til å øke betydelig. Samlet sett spiser det opp store deler av politikernes handlingsrom.

Denne nye virkeligheten innebærer at det må prioriteres langt tøffere. Nye satsinger kan potensielt finansieres med økt skatt, men det vil være mer fornuftig å finansiere dem med kutt og effektiviserende reformer. Alternativet er å begynne å spise av selve oljeformuen og ikke bare bruke av avkastningen. Det kan føre til store ubalanser i norsk økonomi og vil være å svikte fremtidige generasjoner.

Skal handlingsregelen overleve, er det nødvendig å stramme inn i gode tider som nå. I mandagens budsjett må Regjeringen derfor vise at den tar budsjettdisiplin alvorlig.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2019
  2. Økonomi
  3. Oljepenger
  4. Handlingsregelen
  5. Dollar
  6. Verdensøkonomien
  7. Siv Jensen

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år

  2. ØKONOMI

    Statsbudsjettet for 2020 drukner i oljepenger

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Statsbudsjettet er et etterlengtet innslag av ansvarlighet fra regjeringen

  4. ØKONOMI

    Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale

  5. ØKONOMI

    Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

  6. ØKONOMI

    NHO vil senke skatten for bedriftseiere - og øke boligskatten for folk flest