Leder

Aftenposten mener: Brexit har allerede kostet britene dyrt

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Storbritannias statsminister Theresa May har kommet med innrømmelser overfor opposisjonspartiet Labour. Foto: REUTERS/Simon Dawson

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Dommedagsprofetiene florerte foran folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap i juni 2016. Dersom britene stemte for å forlate EU, ville landet gå rett inn i en resesjon, advarte finansminister George Osborne få dager før avstemningen. Ledigheten kom også til å øke, og regjeringen ville måtte innføre et nødbudsjett med kraftige skatteøkninger og kutt i offentlige utgifter, sa han.

Ettertiden har vist at dette var en overdrivelse. Budsjettinnstramningene og den umiddelbare økonomiske tilbakegangen uteble. Arbeidsledigheten i Storbritannia har falt til det laveste nivået siden 1975.

Det betyr imidlertid ikke at brexit er uten kostnader. For det første har Storbritannia ennå ikke forlatt EU. Går britene uten en avtale den 29. mars, kan konsekvensene bli svært negative.

For det andre er det mye som tyder på at britiske husholdninger allerede har måttet betale en betydelig pris for brexit. Flere analyser har konkludert med at veksten i Storbritannia de siste årene har vært vesentlig lavere enn den ville vært dersom britene hadde stemt for å bli i EU. De ferskeste anslagene fra Centre for European Reform anslår at produksjonen av varer og tjenester nå er 2,3 prosent lavere enn den ville vært uten brexit.

En annen tankesmie, The Resolution Foundation, lanserte i går en rapport som anslår at husholdningenes årlige inntekt etter skatt nå er rundt 16.700 kroner lavere enn det som var forventet før folkeavstemningen. De påpeker at Storbritannia i løpet av de siste årene har opplevd den raskeste oppbremsingen i inntektsveksten i OECD.

Den store usikkerheten som preger Storbritannias utmeldelsesprosess fra EU, er én årsak til den svake utviklingen. Det er nå drøyt seks uker til britene etter planen skal gå ut av EU, men det er ingen som vet hva vilkårene for skilsmissen vil bli.

Statsminister Theresa May håper i det lengste på å få en revidert versjon av skilsmisseavtalen med EU gjennom i parlamentet. For å få til dette trenger hun sannsynligvis en betydelig mengde stemmer fra opposisjonspartiet Labour. I løpet av den siste uken har May vist vilje til å komme Labour i møte på noen av partiets brexit-krav, blant annet beskyttelse av arbeidstageres rettigheter. Selv om den tverrpolitiske håndsrekningen burde ha kommet langt tidligere, er dette gode nyheter.

Fortsatt er det liten grunn til å tro at Storbritannia er tjent med å forlate EU, men det er heller ingen god idé å overkjøre resultatet av folkeavstemningen. En ordnet brexit med bred støtte fra det britiske parlamentet ville derfor vært det beste utfallet for Storbritannia. Antagelig er det for mye å håpe på.

Les mer om

  1. Brexit
  2. EØS
  3. Storbritannia
  4. EU
  5. Resesjon
  6. Folkeavstemning

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Exit fra EU, ny folkeavstemning eller rød revolusjon? Her er fem mulige utfall av dagens skjebnevalg.

  2. KOMMENTAR

    Brexit ligger an til å bli utsatt. May håper det skremmer vettet av sta partifeller.

  3. NYHETSANALYSE

    Johnsons plan er å knuse Labours røde mur. Den ser ut til å virke.

  4. VERDEN

    Kaste kortene eller kjempe videre? Her er fem veier videre for Theresa May og britene.

  5. KOMMENTAR

    Drømmen min var at britene skulle bli i EU. Nå tror jeg det er best om de går ut.

  6. VERDEN

    Slik har brexit svekket den britiske økonomien allerede før de har meldt seg ut