Aftenposten mener: Riktig at flere kan få mer av tippemidlene
Norsk Tipping skal fortsatt ha enerett på å tilby pengespill, og de utenlandske spillselskapene vil fortsatt kunne ha milliardomsetning uten at pengestrømmen kommer det norske samfunnet til gode.
I går ble stortingsmeldingen om en fremtidig pengespillpolitikk behandlet i Stortinget. I all hovedsak videreføres hovedlinjene på dette politikkområdet: Norsk Tipping skal fortsatt ha enerett på å tilby pengespill, og overskuddet skal tilfalle ideelle og samfunnsnyttige formål, idrett og kultur.
Det første prinsippet er begrunnet i at pengespillmarkedet er spesielt ettersom risikoen for spillavhengighet er høy. Det andre prinsippet mangler en tilsvarende begrunnelse, og det kan best forstås som ordinære offentlige tilskudd til organisasjoner i sivilsamfunnet.
Det fremstår imidlertid som en lykkelig pragmatisme at en statlig, potensielt samfunnsskadelig virksomhet med skyhøy fortjeneste kanaliserer overskuddet til noe de fleste oppfatter som gode formål.
Pådriver for innovasjon
Denne ordningen utfordres av internett. Utenlandske spillselskaper har vært en pådriver for innovasjon i nettbasert pengespill, samtidig som deres markedsføring rettet mot norske kunder er ulovlig etter norsk lovverk.
Regjeringen har vurdert en lisensordning for private spillselskaper, men falt ned på at det alt i alt vil være vanskelig å opprettholde samme grad av ansvarlighet som under dagens enerettsmodell.
Samtidig avviser Regjeringen de mest inngående grepene for å vanskeliggjøre virksomheten til spillselskapene, som blokkering av IP-adresser. Klokelig nok veier hensynet til personlig frihet på nett tyngre enn vernet av Norsk Tippings monopol.
Resultatet av stortingsbehandlingen er at det ikke blir store endringer på dette området. I praksis vil de utenlandske spillselskapene fortsatt kunne ha milliardomsetning uten at pengestrømmen kommer det norske samfunnet til gode. Det er likevel ikke gitt at alternativene, som lisensordningen, er bedre.
Fornuftig å avslutte overgangen
Derimot gjør Regjeringen endringer i fordelingen av tippeoverskuddet til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Den nye modellen sikrer Redningsselskapet, Røde Kors og Norsk Folkehjelp rundt 60 prosent av den delen av spillemidlene som skal gå til dette formålet, mens øvrige humanitære organisasjoner må søke fra år til år.
De tre organisasjonene som får faste midler har viktige, nasjonale beredskapsoppgaver. Det er derfor naturlig at de sikres en stabil finansiering når de først skal få midler fra det offentlige.
Utover dette innebærer omleggingen en slutt på at enkelte organisasjoner skal tilgodeses fordi de tjente penger på egne spillautomater før slike ble forbudt i 2003.
Gjennom 14 år har det eksistert ulike overgangsordninger. Det er lenge nok. Endringen er fornuftig og åpner for en større likebehandling av humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner.
