Leder

Aftenposten mener: Lokalpolitikerne må hjelpe hverandre

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Leder i Kommunenes Sentralforbund, Gunn Marit Helgesen, ønsker samarbeid mot hets av lokalpolitikere. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fire av ti lokalpolitikere har opplevd hets, ifølge en undersøkelse gjennomført for Kommunenes Sentralforbund (KS).

Undersøkelsen, som er gjennomført av Ipsos, har spurt 1700 lokalpolitikere om temaet. At lokalpolitikere møter motstand, og at det kan bli ganske ubehagelig i mindre lokalsamfunn, er ikke nytt. Det er en del av den politiske kampen og konflikten som spisser seg inn mot valg.

Men denne undersøkelsen illustrerer at konfliktene har endret karakter, og at viktige stemmer skremmes bort fra politikken. 15 prosent har gitt seg som følge av hets.

Det er alvorlig.

Flere enn fire av ti har opplevd trusler eller hatefulle meldinger. Det er noe annet enn uenighet. Ytringene kommer ofte via sosiale medier.

Flere yngre enn eldre opplever hat og trusler. Det kan føre til at nye stemmer vegrer seg for å engasjere seg politisk eller for å ytre seg i det offentlige ordskiftet. Slik går vi glipp av politiske talenter eller av mennesker som kan representere erfaringer som trengs i politikken.

De etablerte politikerne kan oppleve at de legger bånd på seg, at det er saker de gruer seg for å gå inn i. Det er dypt problematisk, for slik vinner hetserne frem sakte, men sikkert.

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm oppfordrer lokalpolitikerne til å støtte hverandre gjennom å reagere når politiske motstandere utsettes for hatefulle ytringer. KS vil invitere de politiske partiene til en samtale om hvordan de sammen skal møte uvesenet.

Begge deler er bra.

Når politikerne selv står frem som gode eksempler for mennesker som skiller mellom sak og person, må vi tro at det betyr noe.

Ikke alle politikere benytter muligheten. Sentrale politikere har krysset grensen, eller de tier når de ser hva andre utsettes for. Hver gang de gjør det, går de glipp av en mulighet til å markere hvor grensen går i ordskiftet.

Det har en effekt at de som lever av å debattere, viser frem at det er mulig å ha sympati med motstandere, at de ikke godtar at støttespillere tyr til hets eller trusler, at de slår fast at det ikke finnes uenighet om akkurat dette temaet.

I beste fall blir denne valgkampen en dugnad der de som er opptatt av et godt debattklima, deltar ved å reagere overfor dem som hetser og truer. Ingen enkeltpersoner eller etater kan fjerne hatet. Her må mange bidra.

Les mer om

  1. Politikk
  2. Debattkultur
  3. Ytringsfrihet
  4. KS
  5. Demokrati

Relevante artikler

  1. NORGE

    Rapport: Unge lokalpolitikere utsatt for trusler

  2. POLITIKK

    Ordførerbrannen i Sandefjord skiller seg ut. – Brutalt, sier ekspert på politikerhat.

  3. POLITIKK

    Ordførere mener Siv Jensen nører opp under hat. Ber statsministeren gripe inn.

  4. POLITIKK

    Stortinget: Skal undersøke omfanget av seksuell trakassering

  5. POLITIKK

    Frp vil skrote rasismeparagrafen

  6. KRONIKK

    Beskyldninger om hat må ikke bli en ny måte å krenke på