Leder

Aftenposten mener: Dyr klimapolitikk må ha effekt utover norskegrensen

  • Dagens lederartikkel

Store subsidier har gitt Norge verdens høyeste andel elbiler. Men de kan også ha bidratt til lavere utslipp internasjonalt. Heiko Junge, NTB scanpix

Om norske elbilsubsidier ikke hadde effekt internasjonalt, ville de omtrent vært bortkastet.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den norske satsingen på elbiler har vært kostbar. Fritak for merverdiavgift, engangsavgift og mer til har gjort kraftig innhugg i statens inntekter. I tillegg kommer fordeler ved parkering, i bomringer og på ferger.

Det har kostet, og det har hatt effekt. Elbilandelen i Norge er høy. 10 prosent av personbilene er elbiler. Ingen andre land har en tilsvarende andel. Men som klimatiltak har prisen vært svært høy målt pr. tonn CO2.

En ny beregning fra DNV GL gir et mer oppløftende regnestykke. Den viser at effekten på globale utslipp kan ha vært ganske betydelig. Forklaringen er at de norske subsidiene har bidratt til å øke etterspørselen og dermed har skapt et større marked. Slik har de vært med på å få prisen ned på elbilteknologi.

Les også

Norges rekordstore andel elbiler gir store CO2-kutt i hele verden

Prisen på lithiumbatterier er falt nesten 90 prosent de siste ti årene. Viktigst for den utviklingen har trolig Kina vært, der omtrent halvparten av alle elektriske biler i verden triller rundt. Men også den norske satsingen har bidratt. Norske subsidier kan ha vært med på å dytte på en utvikling som er viktig globalt, slik tyske subsidier påskyndet utviklingen for solenergi. Virkningen av elbilpolitikken må måles ut fra mer enn den isolerte effekten på norske utslipp.

Det er likevel riktig å starte nedtrappingen av elbilsubsidiene. En vakker dag skal alle biler være nullutslippsbiler. Da kan ikke samtidig alle nye biler være nullmomsbiler. Når det er moms på sykler, må det være moms på elbiler.

Beregningen fra DNV GL er relevant i diskusjonen om CO2-rensing, altså karbonfangst og -lagring. Denne teknologien kan bli viktig for at verden skal klare klimamålene fra Paris. Regjeringen skal i løpet av året legge frem forslag til investeringsbeslutning for fullskalaprosjekter på søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo og hos Norcem i Brevik.

Næringslivets Hovedorganisasjon og LO gikk i Dagens Næringsliv sist uke inn for at regjeringen skal si ja til de to prosjektene allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai. Men det er dyre prosjekter. Skal de kunne forsvares, må de bidra til mer enn litt lavere norske utslipp. De må være et bidrag til å utvikle teknologien internasjonalt.

Det å hoppe over kvalitetssikringen av prosjektene er ingen god idé. Det hjelper ikke klimaet å kaste bort milliarder.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Klimapolitikk
  3. Karbonfangst
  4. Elbil
  5. DNV GL

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Riktig med handlingsplan mot muslimhat

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Hurtigruten har lagt seg flat, men snubler likevel

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo kommune svikter i sparkesykkelsaken

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Det er ikke et mål å flytte mobbere

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys

  6. LEDER

    Aftenposten mener: En seier for Sian