Leder

Aftenposten mener: Den økte pengebruken må ikke bli en vane

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Tirsdag gikk det frem av forslaget til revidert nasjonalbudsjett at regjeringen kommer til å bryte handlingsregelen så det synger i år. Det kommer ikke som noen overraskelse.

Vanligvis innebærer revidert nasjonalbudsjett kun små endringer i den planlagte pengebruken. Slik ble det naturligvis ikke i år. I tillegg til rekordhøy pengebruk – 420 oljemilliarder skal pumpes inn i norsk økonomi – står staten overfor et bortfall i skatte- og avgiftsinntekter på 60 milliarder kroner, et dramatisk oljeprisfall samt økte utgifter i folketrygden. Arbeidsledigheten er ventet å nå 5,9 prosent. Et slikt tall har man ikke sett maken til siden 1930-tallet.

I sum er det kort sagt krise.

Uheldigvis kommer krisen på toppen av en allerede negativ utvikling. Siden 2014 har både stat og kommune økt budsjettene. I 2014 utgjorde de offentlige utgiftene rundt 55 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Dette økte til over 58 prosent i løpet av perioden frem til 2018. Pengebruken var på et rekordnivå lenge før koronakrisen satte inn.

Regjeringen har imidlertid ikke vært i nærheten av å bryte handlingsregelen før dette. Selv under det planlagte budsjettet var det anledning til å bruke ytterligere 40 oljemilliarder uten at handlingsregelen ville satt en stopper for det.

Nå som krisen rammer Norge, er det riktig å bruke oljepenger til å begrense skadevirkningene i økonomien. Samtidig er det avgjørende at pengene som nå brukes, ikke ender opp som faste poster i budsjettene i årene som kommer.

Finanskrisen i 2008 rammet Norge i liten grad ettersom den blant annet førte med seg skyhøye priser på Norges viktigste eksportprodukt: olje. Men finanskrisen førte også til økt offentlig pengebruk som i liten grad er blitt reversert i ettertid.

Dersom denne krisen skulle føre til det samme på lengre sikt, vil det være alvorlig for norsk økonomi. Lavere produktivitet, vekst i offentlig sektor, svak kronekurs og oljeavhengighet skaper i sum en usunn situasjon. Som sentralbanksjef Øystein Olsen påpekte i sin årstale i februar, en ekspansiv offentlig pengebruk kan fortrenge helt nødvendig vekst i konkurranseutsatt virksomhet.

Velferdsstaten trues ikke av treffsikker pengebruk, men offentlig sektor er avhengig av den private – selv med penger på bok.

Les hele saken med abonnement