Leder

Aftenposten mener: Alle skal med

  • Dagens lederartikkel

Guro Granseth (19) fortalte i Aftenposten i går om hvordan hun falt ut av videregående skole, men nå har håp om å fullføre en bachelor, takket være offentlige tiltak. Tomm W. Christiansen

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hver femte nordmann mellom 18 og 59 er hverken i jobb eller under utdanning. For landets 25-åringer er statistikken enda dystrere.

Årsakene til at mange faller utenfor samfunnet sosialt, helsemessig eller arbeidsmessig, er sammensatte. Men at utenforskap er verdt å bekjempe, det er ingen i tvil om.

Utenforskap har menneskelige kostnader. Det er grunn god nok til å iverksette tiltak. Men når knappe kommunebudsjetter skal disponeres, blir det enklere å prioritere akutte problemer som har en definert økonomisk kostnad.

Hittil har en visst at det er økonomisk lønnsomt å forebygge utenforskap, men manglet kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å beregne konkrete kostnader. Nå har Kommunesektorens organisasjon (KS) og Rambøll utviklet et verktøy, Utenfor-regnskapet, som gjør det mulig å beregne den potensielle gevinsten – og kostnadene ved å la være.

Det er ingen hemmelighet hvem som havner utenfor. Blant risikogruppene finner vi blant annet barn i lavinntektsfamilier med førstegenerasjons innvandrerforeldre, barn med foreldre som er rusmisbrukere, barn med adferdsvansker, angst og depresjoner og ungdommer som dropper ut av videregående skole.

Uten forebyggende tiltak blir disse gruppene overrepresentert i barnevernet, helseinstitusjonene, trygderegnskapene og fengslene. Det er dyrt. For eksempel koster et omsorgstiltak i barnevernet 1,5 millioner kroner. Et liggedøgn i ungdomspsykiatrien koster 20.000 kroner. I tillegg kommer kostnaden ved at utenforskap ikke gir skatteinntekter til fellesskapet. De potensielle samfunnsøkonomiske besparelsene ved å unngå utenforskap blir med andre ord store.

Spørsmålet er hvilke tiltak som er effektive, og hvem som skal ta regningen for dem. For eksempel får ikke barnehagene som bruker penger på ekstra språkopplæring, nødvendigvis en direkte gevinst. Den kan dukke opp hos Nav senere, eller i fengselstjenesten, for den saks skyld.

Hvordan kostnadene skal fordeles, vil formodentlig diskuteres nærmere i stortingsmeldingen om offentlig innovasjon, som er ventet neste år. På gårsdagens lansering av Utenfor-regnskapet var statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet opptatt av at utenforskap er en samfunnsfloke stat og kommune må forholde seg til i fellesskap. Kommunene er de nærmeste til å forebygge og må derfor sikres finansiering av de forebyggende tiltakene.

Utenfor-regnskapet er et kjærkomment verktøy for å ta kunnskapsbaserte beslutninger. Det sier imidlertid ingenting om hvilke tiltak som er de mest effektive.

Neste milepæl i kampen mot utenforskap må bli å dokumentere det.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. KS
  3. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  4. Uføretrygd
  5. Økonomi
  6. Skole og utdanning
  7. Arbeidsliv

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Riktig med handlingsplan mot muslimhat

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Hurtigruten har lagt seg flat, men snubler likevel

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo kommune svikter i sparkesykkelsaken

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Det er ikke et mål å flytte mobbere

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys

  6. LEDER

    Aftenposten mener: En seier for Sian