Vi tok feil
Denne lederen ble trykket i Aften, 25.08.2011.
Den debatt som statsråd Rigmor Aasrud har utløst med sin lite gjennomtenkte kritikk av Oslo kommunes behandling av stengningen av Grubbegata, viser hvor vanskelig det er å utpeke syndebukker i kjølvannet av 22. juli-terroren.
En av grunnene til dette er at svært få — om noen - virkelig trodde at Norges hovedstad skulle bli offer for en slik ugjerning. Hvis eksempelvis Staten - som har ansvaret for Regjeringskvartalets sikkerhet - hadde tatt terrorfaren på større alvor, ja, så kunne man ha innført midlertidige trafikkrestriksjoner.
Det ble ikke gjort.
Men heller ikke vi i mediene har tatt faren for en slik terroraksjon på tilstrekkelig alvor. Vi har nok åpnet for muligheten for at det kunne skje også her i landet, men vi har egentlig ikke trodd på et slikt skrekkscenario.
Her i Aften drøftet vi på lederplass i februar 2007 en plan fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet om å stenge all biltrafikk ute fra Grubbegata. Begrunnelsen var at man ville «forebygge også en minimal risiko». I Aftens leder ble dette kalt «en like hysterisk som hypotetisk tankegang som vi burde vært spart for».
Vi argumenterte kraftig mot det som ble tolket som et forsøk på å lukke en viktig del av sentrum.
I dag må vi bare erkjenne at vi tok grundig feil. Vi undervurderte behovet for å sikre noen av våre viktigste offentlige bygninger. Og vi sluttet oss til dem som mente terror- faren var så liten at den ikke kunne tillegges noen vekt.
Nå har vi smertelig erfart at dette var ønsketenkning.
Vi tror fortsatt på viktigheten av et åpent samfunn og en åpen by. Vi mener fortsatt at vi ikke må la oss overmanne av frykt. For, som statsminister Jens Stoltenberg har formulert det, «et folk i frykt er ikke fritt». Men vi er samtidig nødt til å revurdere vårt syn på behovet for en del sikkerhetstiltak rundt bygninger som kan være terrormål.
Dessverre er det en lekse 22. juli-terroren har lært oss.
«Vi undervurderte behovet for å sikre noen av våre viktigste offentlige bygninger»
