Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker

President Bashar al Assad leder et land som ødelegges av både krig og økt korrupsjon.

Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Transparency Internationals årlige korrupsjonsindeks utgjør en viktig påminnelse om et av de store, globale problemene.

Les også

Ny måling: Dette er de mest korrupte landene i verden

Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Det står i veien for samfunnsbygging, for utvikling av institusjonene og strukturene som utgjør et samfunn. Korrupsjon er en av de viktigste drivkreftene bak misnøye i land der befolkningen mister håpet om en fremtid. På femårsdagen for starten på den arabiske våren er det verdt å minnes at nettopp korrupsjon og nepotisme var en avgjørende forklaring på misnøyen.

Krigen i Syria har dyttet landet langt ned på listen over korrupte stater, noe som illustrerer hvordan konflikter fører til økt korrupsjon. Uvesenet undergraver bistand, investeringer, politiske beslutninger og viljen til å utvikle samfunn.

Det er åpenbart store forskjeller mellom de dysfunksjonelle statene på bunnen av Transparancy Internationals liste og landene på toppen av listen. Statene i nedre del er knapt for stater å regne, ute av stand som de er til å møte innbyggerne grunnleggende behov for trygghet og velferd. Generasjoner av makthavere har valgt å prioritere familie og venner på bekostning av staten og innbyggerne. Sviket er bunnløst.

Men statene på toppen av listen har også utfordringer. En av dem er kanskje en selvsikkerhet med tanke på korrupsjon som skape nonsjalanse. Korrpusjon foregår også her, selv om omfanget er for bagateller å regne sammenlignet med de ødelagte statene. Det skal imidlertid svært lite til for å ødelegge tillit.

Mer presserende er det å diskutere i hvilken grad Norge bidrar til å opprettholde korrupte strukturer i andre land. Nulltoleranse for alle former for korrupsjon er krevende å følge opp for internasjonale selskaper som opererer i gjennomkorrupte land. De store, delvis statseide selskapene som Statoil og Telenor, opererer i noen av verdens mest korrupte samfunn.

Norsk bistand kan, hvis den ikke følges nøye nok, fungere som drivstoff i korrupte strukturer. Derfor er stats- og institusjonsbygging viktigere enn rene penger.

Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. Norske bistandspenger har gått til statsledere som har gjemt unna penger i slike strukturer. Det er uholdbart. Korrupsjonsindeksen aktualiserer land som Norges rolle i internasjonal korrupsjonsbekjempelse.