Leder

Aftenposten mener: Riktig å stille krav i asylpolitikken

  • Aftenposten Redaksjon
_HNJ1032_doc6n5x71wj41z8aqakh1t-krVH_ZVcTv.jpg
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det om at høstens voldsomme asyltilstrømning avdekket behov for innstramminger. Ingen regjering kan leve med en situasjon der man med rette kan spørre om myndighetene har kontroll over landets grenser.

Derfor ble det også inngått et bredt politisk forlik i slutten av november.

Skal bli mindre attraktivt

Innvandrings— og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) bedyrer at de fleste av de i alt 40 forslagene hun la frem tirsdag bygger på og viderefører stortingsforliket. Regjeringens støttepartier på Stortinget er ikke enig.

Regjeringen må legge vekt på å oppnå så brede forlik som mulig i asyl- og flyktningpolitikken. Splittelse og polarisering på dette krevende politikkfeltet er landet ikke tjent med.

Med disse forslagene vil Listhaug at det skal bli mindre attraktivt for mennesker uten beskyttelsesbehov å søke om asyl. En slik målsetning er det da heller ingen strid om. Den egentlige hensikten, ikke fullt så tydelig uttrykt fra Listhaugs side, er å gjøre Norge mindre attraktivt også for dem som trenger beskyttelse.

Faller inn i mønster

Dermed faller forslagene inn i et mønster som er blitt stadig tydeligere utover høsten: I mangel av en felleseuropeisk politikk gjør hvert enkelt land sitt ytterste for å unngå å være mer attraktivt enn andre.

Med dagens migrasjonsutfordringer er en slik konkurranse dessverre vanskelig å unngå, men vi må heller ikke miste av syne de overordnede målene: En mer samordnet europeisk asyl— og flyktningpolitikk, og en langt mer kraftfull satsing på hjelp i nærområdene som gjør at færre vil dra til Europa.

Riktig å stille krav

En rød tråd Listhaugs forslag er at det skal stilles krav til asylsøkerne. Ingen skal "bæres på gullstol" inn i Norge, som hun temmelig smakløst uttrykker det.

Det er riktig å stille krav, for eksempel om bedre norskkunnskaper før man kan få permanent opphold. Men det må være balanse mellom krav og ytelser.

Når Listhaug krever at asylsøkere skal være selvforsørget i tre år før de får permanent opphold, eller at de må ha vært i arbeid eller utdanning i fire år for å få familiegjenforening, så må det også på plass ordninger som gjør det mulig å innfri slike krav.

Det vil bære galt av sted hvis krav skjerpes bare for å skremme bort grunnløse asylsøkere. Dette vil gjøre integreringsarbeidet vanskeligere.

Les også

  1. Venstre mener Listhaug bruker «barnefiendtlig retorikk»

  2. Merkel stoppet partiopprør - lovet redusert flyktningstrøm til Tyskland

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Migrasjon
  3. Asyl