Man kan se for seg et kollektivt lettelsens sukk i Kunnskapsdepartementet da årets søkertall til høyere utdanning ble annonsert: Lærerutdanningen kaprer én av ti søkere i Samordna opptak. Torsdag ble det klart at det er gitt 4201 tilbud om studieplass ved grunnskolelærerutdanningene i år, en økning på 14 prosent fra i fjor.
Det gjenstår fremdeles å se hvor mange som møter opp når høsten kommer, men tendensen er gledelig: Flere vil bli lærere.
Skjerpede krav
Regjeringen kan dermed puste litt lettere. Få utdannelser har den satset mer og hardere på, enn lærerutdanningen. Fra høsten 2017 ble det innført ny masterutdanning for lærere. Det er også innført krav om minst karakter 4 i matematikk.
Torbjørn Røe Isaksen presenterte i sin tid som kunnskapsminister en «tretrinnsrakett» for bedre rekruttering til læreryrket, særlig i nord: De som fullfører femårig lærerutdanning på normert tid, får 51.000 tilbakebetalt. Hvis man også velger utdanning for 1.–7. trinn, får man ettergitt 55.000 kroner ekstra. Hvis man i tillegg jobber i de tre nordligste fylkene, vil man få tilbakebetalt ytterligere 55.000 kroner.
- Nyhetssak fra årets Samordna opptak: Marie (22) kom inn på landets vanskeligste studium. Sjekk oversikten
Utfordringer
Satsingene var et høyt spill, men alle tall tyder på at det var riktige grep for å bøte på det som fremdeles kan bli, en svært vanskelig rekrutteringssituasjon.
For eksempel vil den økte satsingen på etter- og videreutdanning løfte en del lærere ut av skolen i en periode.
Et forsiktig estimat anslår at Nord-Norge samlet sett vil ha behov for minst 4000 nye lærere hvis man skal erstatte ufaglærte og lærere som går av med pensjon de neste ti årene.
Fremdeles vil den norske skolen være avhengig av ufaglært arbeidskraft i årene som kommer. Det er alvorlig for de elevene som går på skolen nå.
- Erik Pettersen (25) tar en master han tviler på at han får bruk for. – Langt fra alle trenger så høy utdanning, sier Spekter-sjef.
Tenke nytt
Ser man på årets opptak til høyere utdanning, er det likevel lov å koste på seg noen positive ord om utviklingen. Mye tyder på at signalet om at samfunnet trenger flere lærere, har nådd frem til dagens unge. Trolig skader det heller ikke på rekrutteringen at de nyutdannede med en mastergrad i baklommen får høyere startlønn og status. Nedgang i økonomien og spådommer om et usikkert arbeidsmarked, har trolig ført til at flere velger tryggere yrkesveier som lærer.
Sektoren står nå i flere positive omstillingsprosesser og kan dermed tenke nytt om hvilken profesjon læreryrket ønsker å være i fremtiden. Masterutdanningen representerer for eksempel en mulighet for lærerprofesjonen til å bli sterkere på forskning.
Noe av det viktigste for utviklingen og opplæringen av den fremtidige generasjon samfunnsborgere, er likevel at det kommer nok kloke hoder til profesjonen. Derfor gir dette årets søkertall gode grunner til optimisme.