Leder

Aftenposten mener: Ytre høyres seier i Østerrike er et nytt varsko til de tradisjonelle maktpartiene

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Gruppen Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.
Norbert Hofer.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Utfallet av første runde i det østerrikske presidentvalget søndag er spektakulært. Norbert Hofer fra det nasjonalistiske, høyrepopulistiske Frihetspartiet (FPÖ) vant klart med 36,4 prosent av stemmene.

I andre runde møter han Alexander Van der Bellen fra De Grønne, som fikk 20,4 prosent.

Nummer tre ble en uavhengig kandidat. Først på fjerde og femte plass kom kandidatene fra de to tradisjonelle maktpartiene i Østerrike, konservative ÖVP og sosialdemokratiske SPÖ. Begge fikk 11,2 prosent.

FPÖ mot røkla

Presidenten har stort sett seremonielle oppgaver, men det vil selvsagt ha politisk betydning dersom et rikt og vestlig land som Østerrike skulle velge en president fra ytre høyre.

Andre runde kan bli et «FPÖ mot røkla», som da høyrepopulistiske Nasjonal Fronts leder Jean-Marie Le Pen gikk til andre runde av presidentvalget i Frankrike i 2002. Sittende president Jacques Chirac fikk støtte også fra mange mislikte ham og knuste Le Pen med 82 mot 18 prosent.

Det vil bli mye jevnere i Østerrike, og FPÖs mann kan godt vinne.

Etablert parti

Frihetspartiet ble grunnlagt i 1955 med det som enkelt kan kalles et «uavklart» forhold til nazismen. På 1980-tallet hadde det en liberal periode og deltok i regjering med sosialdemokratene, SPÖ. I 1986 ble det overtatt av høyrefløyen, ledet av Jörg Haider. Fra 2000 til 2007 deltok det så i regjeringssamarbeid med konservative ÖVP.

FPÖ har – ikke overraskende – innvandringsmotstand som hovedsak. Her har partiet også påvirket den sittende regjeringen, en koalisjon mellom sosialdemokratene og de konservative.

Les også

Kronikk: Tradisjonell høyrepolitikk skyver velgerne langt ut til høyre | Marte Gerhardsen

Østerrike har for eksempel lagt seg ut med de fleste av sine partnere ved å sabotere EUs forsøk på å snekre en felles politikk for håndtering av flyktningbølgen fra Syria.

Satte tonen

Også i presidentvalgkampen satte FPÖ tonen: ÖVPs kandidat tok til orde for en «øvre grense» for mottak av asylsøkere, mens De Grønnes kandidat – mannen som går til andre runde – ville ha et skarpere skille mellom reelle asylsøkere og økonomiske flyktninger.

Den relativt høye arbeidsløsheten på rundt ti prosent er noe av forklaringen på at innvandringsmotstanden er så sterk.

Les også

Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme? | Jan Erik Grindheim

Presidentvalget er et sviende nederlag for de gamle maktpartiene ÖVP og SPÖ. Sistnevnte var i sin tid viktig for utvikling av den europeiske velferdsmodellen. Mange vil huske Bruno Kreisky, kansler fra 1970 til 1983.

Kompiskjøring

De to partiene har skrantet lenge, men sikret seg grepet om makten ved å støtte hverandre. Også denne viljen til å tviholde på makt er en forklaring på at velgerne har vendt seg mot SPÖ og ÖVP. Ved siste parlamentsvalg fikk de to 51 prosent, det laveste etter krigen. Presidentvalget nå ga deres to kandidater godt under halvparten.

Les også

Venstresidens krise i Europa | Frank Rossavik

Tendensen er der i mange land: Tradisjonelle partier med moderat politikk og mindre moderat maktbegjær sliter tungt. Hvis det trengs, samarbeider de på tvers av ideologiske skiller, som i Tyskland.

Farlig endring

Høyrepopulistiske partier er på vei opp nesten overalt, mens andre mer eller mindre nye partier – grønne, venstreradikale eller noe annet – i økende grad utgjør motsatsen.

Noen vil kalle det spennende, andre farlig. Hvis tradisjonelle, moderate partier vil overleve, er det i alle fall på høy tid de ser farene og begynner å jobbe hardt.

Interessert i flere ledere fra Aftenposten? Her er et utvalg:

Les også

  1. Aftenposten mener: Angela Merkel går på slakk line om ytringsfriheten

  2. Aftenposten mener: Panama Papers må føre til endringer

  3. Aftenposten mener: Stadig vanskeligere å komme utenom Assad i Syria

  4. Aftenposten mener: Viktig nytenkning fra Venstre om sysselsetting

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Høyreekstremisme
  3. Høyrepopulisme