Aftenposten mener: Rom-barna må få delta i fellesskapet
Allerede i 1973 kom stortingsmeldingen som advarte mot kriminalisering og forslumming dersom tiltak ikke umiddelbart ble iverksatt i rom-befolkningen. 45 år senere lever disse familiene i stor grad på siden av samfunnet. Svært få fullfører grunnskolen eller deltar i arbeidslivet.
Den norske rom-historien er utenforskap satt i system og må sies å være skrekkeksempelet på mislykket integreringsarbeid i Norge.
Men det har ikke stått på viljen.
– Det finnes ingen unnskyldning for at det vokser opp barn i Norge som ikke får skolegang
I kjølvannet av stortingsmeldingen i 1973 ble Avdeling for sigøynersaker etablert for å hjelpe Oslos rundt 120 sigøynere, som det het den gangen. I dag brukes begrepet rom. Senere ble arbeidet omstrukturert og styrket, på det meste jobbet 11 heltidsansatte med romprosjekter, og i 1990 mottok Oslo kommune mer enn 21 millioner kroner fra staten til arbeid blant romer. Men til tross for iherdig innsats er resultatene svært beskjedne.
I løpet av de fem siste årene har Utdanningsetaten anmeldt foreldrene til 27 barn i Oslo fordi barna uteblir fra skolen. I 16 av disse sakene er familiene romer, ifølge politiet. Romene forklarer fraværet med at konflikter mellom familiene gjør det utrygt å sende barna på skolen, at de er engstelige for politi eller barnevern på skolen, eller at de frykter at skolen skal frarøve barna deres kultur.
Det er et krevende terreng å bevege seg i. Kanskje er det en del av årsaken til at alle anmeldelsene av romforeldre de siste fem årene er blitt henlagt på grunn av saksbehandlingskapasitet eller avgjort med påtaleunnlatelse av Oslo-politiet, med unntak av én bot.
Slike henleggelser betyr at sakene ikke blir prioritert.
Rombarna er bosatt i Norge. Det betyr at myndighetene har de samme forpliktelsene overfor dem som overfor alle andre barn. Opplæringsloven gir alle barn og unge som er bosatt i Norge plikt og rett til grunnskoleopplæring. Foreldrene skal påse at barna får utdanningen, men det fritar ikke det offentlige for ansvar. Kommunen har ansvaret for at barna får oppfylt retten til offentlig grunnskoleopplæring.
Får de ikke det, kan de saksøke kommunen for tapt fremtidig inntekt. Slike søksmål fører nå og da til utbetalinger i millionklassen. Men det mest alvorlige er det moralske sviket dersom fellesskapet ser en annen vei når en gruppe av landets borgere sosialiseres ut av fellesskapet.
Politiet peker på at situasjonen krever innsats fra flere etater. Det utelukker ikke deres egen.