Stikkord: InnvandringKodeord: Inkludering
Om 25 år vil det som er typisk norsk være anderledes enn det er i dag.
DEN SISTE UKEN har en rekke unge mennesker – førstegenerasjons nordmenn, som Mohammad Usman Rana kaller dem -, fortalt om sine liv i Aftenpostens serie #jegernorsk. Det er stemmer verdt å lytte til, for de sier ikke bare noe om seg selv, de sier like mye om andre norske. Og ikke minst sier de noe om hvordan fremtiden kan bli.
Det er stemmer verdt å lytte til, for de sier ikke bare noe om seg selv, de sier like mye om andre norske.
Alt som handler om innvandring vil før eller siden også handle om integrering. Den som integreres tilpasser seg. Skal det kunne skje, må han også bli inkludert. Hvis ikke, risikerer personen å bli marginalisert eller rett og slett ekskludert.
MEN HVA SKAL TIL for å bli en del av dette store vi ? I Lørdagens Aftenpostenreportasje fra svenske Södertälje beskrives mafiatilstander blant de kristne assyrerne. De utgjør en tredjedel av byens befolkning, står for en stor del av den alvorlige kriminaliteten i byen og har altså valgt å ikke bli inkludert.
Det er problemer vi også kjenner fra Norge, lenge før vi fikk en omfattende innvandring. Uansett hvor det har sitt opphav, må vi jobbe systematisk mot mafia og gjengkriminalitet. Det mest virksomme middelet er kloke politikere og godt politiarbeid.
NORGE HAR FORELØPIG et godt arbeidsmarked, med jobbmuligheter også for den som er ufaglært. Det kan fort endre seg, og kan forverre vår største bekymring når det gjelder innvandring og inkludering: Barnefattigdommen. Den finnes først og fremst i innvandrerfamiliene, og særlig der det bare er én inntekt.
FATTIGDOM ER først og fremst et problem for dem det gjelder, men det er også et samfunnsproblem. Store forskjeller påvirker samfunn negativt. Barn som lever opp i fattigdom i et rikt samfunn, kan få en svært vanskelig oppvekst. Kansje ser vi her noe av årsaken til gutters frafall i skolen. Fattigdom og klasseforskjeller er paradoksalt nok det største problemet Norge har når det er snakk om innvandring og inkludering.
OSLO HAR NORGES mest sammensatte befolkning. Antall innbyggerer som har innvandret, eller er født av innvandrere, nærmer seg raskt 40 prosent. Og osloungdommen? Aldri vært så lovlydig som nå, sier politiet. Selv om det er blant ungdommen andelen etniske minoriteter er høyest, og man kunne tro de er mer isolert fra storsamfunnet enn voksne som er i jobb.
Eller kanskje ikke? For når samfunnet endrer seg, vil også synet på hva som er typisk norsk endre seg. For 50 år siden var det typisk norsk å se å skøyteløp på TV. Typisk norsk at mamma var hjemmeværende. Typisk norsk å gi barn en ørefik når de var ulydige. Typisk norsk at barna lekte for seg selv, mens de voksne drev på med viktige voksenting.
HVA ER TYPISK NORSK i 2015? Søndagstur i skogen? Sex på første date? Rus i helgen? Pappa i full jobb og mamma i deltidsjobb. Barn som deltar i et utall organiserte fritidsaktiviteter. Barn som blir delt likt når foreldre skiller seg. Eller?
Om 25 år vil uansett det typisk norske være annerledes enn nå.
Om 25 år vil uansett det typisk norske være annerledes enn nå. Og den som ikke blir inkludert, risikerer igjen å bli marginalisert. Hvem som er innenfor og hvem som er utenfor, er det til enhver tid flertallet som bestemmer.
Best klarer man seg kanskje om man ikke lever i en lukket enklave, uansett hvor i samfunnet den befinner seg.
