Leder

Aftenposten mener: Fornuftig nei til muslimsk grunnskole i Oslo

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Mange foreldre sender barna sine ut av Norge for å gå på muslimsk skole. Det er ikke et godt argument for å godkjenne muslimske grunnskoler i Norge.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

FOR ANDRE GANG på to år har stiftelsen Den Muslimske Grunnskole søkt om å få starte en frittstående grunnskole basert på islam. Oslo kommunes høringsuttalelse foreligger allerede. Den sier nei.

Juridisk er det mulig å etablere religiøse privatskoler. Det er også blitt gjort, for eksempel finnes det kristne grunnskoler mange steder i Norge.

Privatskoleloven åpner imidlertid for at integreringshensyn kan vektlegges som en del av godkjennelsesprosessen. Dette fremgår av en felles uttalelse fra 2009 fra Justisdepartementets lovavdeling og Utenriksdepartementets rettsavdeling. Da det i sin tid ble åpnet for religiøse skoler, var det liten frykt for at det ville øke risikoen for dårlig integrering i samfunnet, ettersom det var majoritetsbefolkningen som skulle få opplæring i majoritetsreligionen. Slik er det ikke lenger.

I Oslo kommunes høringsuttalelse argumenterer Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for oppvekst og kunnskap, nettopp med integreringshensyn: «Etablering av skolen vil kunne gi økt segregering med de samfunnsmessige utfordringene det medfører,» skriver hun.

DET INTERESSANTE er at hennes motpart, tilhengerne av muslimske skoler, også argumenterer med integreringshensyn. Resonnementet er omtrent slik: Hvis barna ikke får gå på muslimsk skole i Norge, vil foreldrene sende dem utenlands for å gå på muslimsk skole.

I rapporten Transnasjonal oppvekst fra Institutt for samfunnsforskning slås det fast at det er en lang rekke grunner til at noen velger å sende barna utenlands. Det kan være familieanliggender, et ønske om at de skal få bedre utdanning, opplæring i foreldrenes eget språk, religion og kultur fra hjemlandet, disiplinering eller å begrense en uønsket tilpasning til livet i Norge. Norske rektorer har svært negative erfaringer med slike utenlandsopphold.

SKOLEGANG I SOMALIA, Kosovo eller Pakistan, som er de tre landene flest barn sendes til for å gå på skole, vil opplagt ødelegge for barnets språkopplæring og fremtidige deltagelse i det norske samfunnet. Det gagner hverken Norge eller barna det gjelder.

Det er ikke gitt at å samle 300 barn i en muslimsk skole på Grønland vil være et spesielt godt alternativ. Dårlig integrering og utenforskap kan bli effekten også der.

I realiteten står imidlertid ikke valget mellom disse to ondene, men mellom den norske fellesskolen og et mer segregert utdanningssystem. Det er svært mange gode grunner til å velge det første. Derfor er Oslo kommunes nei til muslimsk grunnskole fornuftig.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Integrering
  3. Oppvekst
  4. Islam
  5. Leder