Aftenposten mener: Soningen i Nederland holder ikke mål
Behovet for å få ned soningskøene kan ikke trumfe Norges menneskerettsforpliktelser.
Norske fanger som soner i Nederland er ikke sikret et tilstrekkelig vern mot brudd på menneskerettighetene, mener sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse har offentliggjort en rapport etter et besøk i Norgerhaven-fengslet i fjor høst. Flere av konklusjonene er illevarslende.
Sivilombudsmannen er særlig kritisk til at norske myndigheter har fraskrevet seg muligheten til å etterforske straffbare handlinger overfor innsatte i Norgerhaven.
Falkanger mener også at soningen i Norgerhaven legger for dårlig til rette for besøk og rehabilitering, at pasientrettighetene virker for dårlig ivaretatt, og han påpeker at det rutinemessig brukes tvangsmidler under transporten til Nederland. Dette skal bare skje etter individuell risikovurdering.
Kan ikke trumfe alt annet
Overføring av fanger til soning i Nederland kom i gang i 2015 og har vært omstridt fra første stund. Ordningen løper frem til 2018, men kan forlenges.
Norges Fengsels- og Friomsorgsforbund er sterkt mot ordningen. Jussbuss, som jevnlig besøker Norgerhaven, melder om stor pågang fra innsatte som ber om bistand.
Motivet for å inngå avtalen med Nederland var å få kuttet soningskøen i Norge. Problemet er reelt, men kan ikke trumfe alle andre hensyn.
Negative følger
Å ta ansvar for forsvarlig straffegjennomføring er en viktig statlig oppgave. Sivilombudsmannens rapport avdekker uakseptable svakheter ved en ordning som går ut på å plassere denne oppgaven i et annet land, selv om de fysiske forholdene er gode, betjeningen profesjonell, og det er norsk straffegjennomføringslov som gjelder.
Fremskrittspartiets justispolitiske talsperson Ulf Lerstein velger overraskende nok å avvise kritikken. Lerstein mener at det ikke er store forskjeller på soning i Nederland og Norge og er mest opptatt av soningskøene.
Dermed illustrerer han det sentrale poenget i denne saken: Ønsket om å få ned soningskøene gjør at man for lett overser de negative følgene av å eksportere soningen til et annet land.
Må gå andre veier
Norge trenger flere soningsplasser, men må finne andre løsninger. Utvidet bruk av elektronisk fotlenke, lavere terskel for samfunnsstraff for mindre alvorlige lovbrudd og sterkere innsats for å få utvekslingsavtaler med andre land er veier å gå.
Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) må ta Sivilombudsmannens kritikk på største alvor. Den viser at Nederland-eksperimentet ikke frister til gjentagelse.
- Les direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet Marianne Vollans kronikk om overføring av fanger til Nederland.
