Leder

Aftenposten mener: Flere elever må få hjelp tidlig

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) besøker Lakkegata skole i forbindelse med fremleggelsen av tiltakene som kommer i stortingsmeldingen "Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen". Foto: Berit Roald, NTB scanpix

En lærernorm er ikke løsningen for å lykkes med tidlig innsats.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Når en statsminister og kunnskapsminister fra Høyre lanserer skolepolitikk med bifallende nikk fra en skolebyråd fra Arbeiderpartiet og en ordfører fra SV, er ikke det som presenteres særlig kontroversielt.

Det var det som skjedde mandag da Torbjørn Røe Isaksen (H) presenterte tiltakene i stortingsmeldingen «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen» på Lakkegata skole i Oslo.

Tidlig innsats

Meldingen skal varsle det neste store løftet for norsk skole. På linje med Kunnskapsløftet og lærerløftet, ifølge kunnskapsministeren. Denne gang er det barna på 1. til 4. trinn som skal bli løftet gjennom såkalt «tidlig innsats».

Blant annet vil Regjeringen gi skolene en lovfestet plikt til å gi elever som henger etter et tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning.

Dette er allerede testet ut i Oslo-skolen med gode resultater.

Les også

Oslos skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap): – Regjeringen forhandlet vekk egen skolesatsing

Det er fornuftig å utarbeide et system som passer til de elevene som trenger litt mer hjelp enn de får i ordinær undervisning, men som ikke hører hjemme i spesialundervisningen.

Så får vi håpe at det stemmer at den nye plikten ikke utløser mer byråkrati med utredninger og enkeltvedtak, men er utformet som et lavterskeltilbud som kan settes raskt i gang.

Lærerkamp

Spørsmålet er om denne stortingsmeldingen har tiltakene som skal til for å lykkes. Tidlig innsats har tross alt vært mantraet i norsk skolepolitikk i lang tid.

Selv om det er enighet om den tidlige innsatsen, er det fremdeles politisk uenighet rundt hvordan og hvem som skal gjennomføre den.

I helgen vedtok SV som et av sine hovedkrav en nasjonal lærernorm på skolenivå. Det samme ønsker Utdanningsforbundet som allerede før helgen etterlyste mer ressurser i forbindelse med stortingsmeldingen.

Regjeringen tviholder imidlertid på at det er kvaliteten på læreren som er det avgjørende, ikke antallet, og har satset stort på videreutdanning.

Les også

Aftenposten mener: Kommunene må prioritere etterutdanning for lærere

Mer ressurser

Ekstra intensivoppfølging vil utløse et behov for mer ressurser og flere lærere. For eksempel er det stor variasjon i klassestørrelser i Oslo. Samtidig fikk skolene som startet intensivopplæringen i fjor høst, tilført ekstra lærere.

Likevel er ikke en lærernorm løsningen for å lykkes med tidlig innsats. Antall lærere forklarer ikke nok av forskjellene mellom skoler til at det kan løftes opp som et hovedgrep. Det handler vel så mye om skoleledelse, organisering og prioritering.

Det hadde for så vidt vært befriende om svaret på utfordringen bare var «økt lærertetthet». Men tidlig innsats krever med sammensatte svar enn bare det.

Les mer om

  1. Skolepolitikk
  2. Undervisning
  3. Torbjørn Røe Isaksen

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Norsk skole trenger flere tester av de yngste barna

  2. KOMMENTAR

    «Dropp lærernormen, Arbeiderpartiet!»

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Tidlig innsats må bli mer konkret

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Endringene i skolen må måles

  5. DEBATT

    Mer lønn, mindre byråkrati!

  6. POLITIKK

    Politikerne snakker om tidlig innsats. Denne erfarne læreren mener det handler om én ting: – Det er enkel matematikk