Aftenposten mener: Ikke en ytringsfrihetsdebatt

Flere sentrale politikere i Frp har trykket Pegida-leder Max Hermansen til sitt bryst. En av dem er Carl I. Hagen, som mener Hermansen er en islamkritiker som blir mobbet og kneblet.

Ytringsfrihet inkluderer retten til ikke å ytre seg. Men den tause avvisningen Hermansen gir flere av dem som argumenterer mot ham, gjør at det lyder hult når Hermansens forsvarere gjør hans sak til et spørsmål om å "slå ring om ytringsfriheten".

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Flere sentrale politikere i Frp har trykket Pegida-leder Max Hermansen til sitt bryst. En av dem er Carl I. Hagen, som mener Hermansen er en islamkritiker som blir mobbet og kneblet.

Partifellene Christian Tybring-Gjedde, Erlend Wiborg, Mazyar Keshvari og Christel Gundelach girifølge VG sin tidligere partileder full støtte.

Hermansen blir ikke kneblet. Tvert imot. Hans lille bevegelse har vunnet oppmerksomhet nettopp fordi Hermansen har benyttet sin rett til å ytre seg fritt og kritisk om muslimer og islam. Han har riktignok møtt motbør.

Slik blir det når islamkritikernes kritikere benytter seg av den samme ytringsfriheten som Carl I. Hagen & Co. så gjerne gjør seg til forsvarere av. Men så langt har altså Hermansen fått arrangere demonstrasjonstog og skrive fordomsfullt og fritt om muslimer i så mange kanaler at det umulig kan sies at mannen blir kneblet.

Det gjelder både i sosiale medier og i de tradisjonelle. Den siste uken har eksemplifisert det.

Hult å slå ring om ytringsfrihet når tilbud om ytring avslås

To ganger er Pegida-lederen blitt invitert til debatt i Dagsnytt Atten. Han har avslått begge invitasjonene.

I Aftenposten tirsdag argumenterer skribent Elin Ørjasæter godt for at den videregående skolen hvor Hermansen er ansatt, nå har saklig grunn til å si ham opp. Aftenposten har invitert Hermansen til å svare. Det har han takket nei til.

Det er han i sin fulle rett til å gjøre. Ytringsfrihet inkluderer retten til ikke å ytre seg. Men den tause avvisningen Hermansen gir flere av dem som argumenterer mot ham, gjør at det lyder hult når Hermansens forsvarere gjør hans sak til et spørsmål om å "slå ring om ytringsfriheten".

Religioner må tåle krass og ensidig kritikk

Religioner må tåle kritikk, også krass og ensidig kritikk. Islam er ikke noe unntak.

Men de siste ukene har dessverre vist at Pegida-lederen ikke først og fremst bedriver religionskritikk. Han kritiserer ikke bare islam. Som Hermansen selv skriver i kommentarfeltet på Aftenposten.no, hvor han hyppig deltar: "Jeg stoler ikke på muslimer." I kontrast til muslimene stiller han opp en annen gruppe, "oss norske".

Det er naturlig at muslimske foreldre spør om de kan føle seg trygge på at deres barn får god undervisning av en lærer med slike holdninger.

Frp må tenke seg om neste gang

Hermansen er blitt forsvart av mange, også utenfor Frp, fordi han driver religionskritikk. Debatten har blant annet handlet om hvilke arenaer som egner seg for det. Men etter hvert som Hermansen selv slår fast at det er muslimene som gruppe han er skeptisk til, blir det vanskelig å stå ved at dette er en debatt om ytringsfrihet. Hermansen fremstår som en hvilken som helst muslimskeptiker, og debatten dreier seg først og fremst om hvorvidt slike holdninger til en definert gruppe mennesker, er forenlig med for eksempel lærergjerningen.

Neste gang de mest islamkritiske tillitsvalgte i Frp deler ut martyrstatus, bør de gjøre seg opp klarere tanker om hva de faktisk forsvarer.