Leder

Aftenposten mener: Ja til PISA-undersøkelsen

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Det er politikernes ansvar å sørge for at PISA-undersøkelsen blir brukt på riktig måte. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Det er ikke testene det er noe galt med. Det er måten de brukes på vi må diskutere.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Senterpartiet (Sp) og SV vil ha PISA-testene ut av norske skoler.

Ifølge skoletalsperson Anne Tingelstad Wøien (Sp) bør Norge trekke seg fra det internasjonale forskningssamarbeidet fordi «vi egentlig ikke har oppnådd noe som helst».

Wøien får støtte av Utdanningsforbundet som mener at PISA-resultatene er blitt misbrukt av politikerne i over 16 år.

Leder Steffen Handal sier til Klassekampen at han ønsker at politikerne finner andre måter å undersøke kvalitet som favner et bredt kunnskapssyn.

Feil konklusjon

Sp og Utdanningsforbundet har startet en viktig debatt, men de lander på feil konklusjon.

Det er liten tvil om at PISA-undersøkelsene er blitt tillagt for mye betydning siden de ble innført.

Å melde seg ut av ordningen er likevel ikke riktig svar. Norske skolepolitikere må diskutere hvordan testene brukes, og hvordan de kan utfylles av andre metoder for å måle utvikling og fremgang.

  • Hvordan har utviklingen vært? Forskere har filmet 400 timer på ungdomstrinnet. Konklusjon: Det er mindre bråk og mer disiplin i klasserommet.

Sjokket

Resultatene etter den første undersøkelsen på begynnelsen av årtusenskiftet omtales ofte som «PISA-sjokket».

Overraskelsen over at norsk skole ikke var best i verden, samt at politikerne var utrente i å få et så konkret måleverktøy å forholde seg til, sendte sjokkbølger gjennom norsk skolepolitikk.

Reaksjonene var tilnærmet todelt: Enten ble resultatene tolket som en fasit over norsk skole eller undersøkelsen ble avvist.

Sjokket banet vei for en ny retning i norsk skolepolitikk. Det ble åpnet for flere tester og mer målstyring i norsk skole. Det viktigste var at resultatene bidro til en erkjennelse av behovet for et løft av grunnleggende ferdigheter i basisfagene.

Nyttig verktøy

Det er med PISA-testene som med alle andre tester – de er ufullstendige og mangelfulle. For eksempel måler de kun et utvalg av ferdigheter og viser ikke årsakssammenhenger. Kunnskap og utvikling må måles på flere måter, og PISA er en av dem.

Brukt riktig er resultatet et viktig bidrag i norsk skolepolitikk. Undersøkelsen er et godt utgangspunkt for debatter. Den sier noe om utviklingen på noen utvalgte parametre og gjør det mulig å hente lærdommer fra andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er naivt å tro at norsk skole ikke har noe å lære av andre land.

Norge bør ikke trekke seg fra et internasjonalt samarbeid bare fordi norske politikere ikke liker resultatene av undersøkelsen, eller fordi de strever med vektleggingen av slike resultater når politikk skal utvikles.

Det er politikernes ansvar å se helheten i politikken som føres, og ikke la seg friste av billige politiske seiere basert på ufullstendige kartlegginger.

Les mer om

  1. Skolepolitikk
  2. PISA

Relevante artikler

  1. NORGE

    Denne uken kommer svar på tre ulike skoletester

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Norske elever bør delta i PISA-undersøkelsene

  3. KOMMENTAR

    5-åringen min begynner på en skole som blir stadig bedre

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Testresultater må brukes riktig

  5. KOMMENTAR

    15 år med testen som viser det du vil den skal vise | Helene Skjeggestad

  6. DEBATT

    PISA-score har liten betydning for produktivitet | Jan Ubøe