Aftenposten mener: Erna Solberg må løse floken mellom politi og forsvar.
Riksrevisjonens drepende kritikk av samarbeidet mellom politiet og Forsvaret er dypt foruroligende.
Samarbeidet mellom Forsvaret og politiet har «svært alvorlige mangler», ifølge riksrevisor Per-Kristian Foss.
Svikten gjelder både beskyttelsen av sentrale nasjonale institusjoner og sikring av sårbare informasjonssystemer. Viktige samfunnsinstitusjoner kan bli satt ut av drift, mener Foss.
Han påpeker også at hverken Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet har fått på plass permanent sikring av egne bygg slik sikkerhetsloven krever.
Risiko for liv og helse
Kritikken er drepende. «Svært alvorlig» er den uttrykksmåten Riksrevisjonen brukes når risiko for liv eller helse skal påpekes. Til alt overmål er Foss misfornøyd med de forklaringene justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har gitt om årsakene til manglene.
Det er svært foruroligende at Riksrevisjonen finner grunn til å rette så hard kritikk mot de etatene og de statsrådene som har ansvaret for sikkerhet og beredskap.
Les nyhetssaken om Riksrevisjonens rapport:
Tydelige politiske føringer
En viktig oppgave for Riksrevisjonen er å vurdere om Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp av forvaltningen. Det kan oppstå problemer hvis forutsetningene ikke er så klare at kriteriene for revisjonen gir seg selv. I slike tilfeller risikerer man at Riksrevisjonen utvikler seg til slags synseorgan, en politisk overdommer uten klargjort mandat slik det er blitt påstått noen ganger de siste årene.
Noe slikt er neppe tilfelle her. Kriteriene er klare, og de politiske føringene har vært overtydelige siden 22. juli-kommisjonens rapport. Politi og forsvar må og skal samarbeide bedre.
Utvikling i feil retning
Et nedslående eksempel på at det kan gå i feil retning ble nylig kjent da VG avslørte at den årlige fellesøvelsen Gemini måtte splittes i to. Politiet og Forsvaret klarer ikke ble enige om ansvaret for terrorbekjempelse til havs.
Politiet har i dag det prinsipielle og overordnede ansvaret også for maritim kontraterror, men Forsvaret er betydelig bedre rustet til å bekjempe en terroraksjon mot for eksempel en oljeplattform i Nordsjøen. Dermed oppstår gråsoner og kompetansestrid.
Det er ille nok at etatene ikke klarer å enes om hvordan terror til havs best bekjempes, men enda verre at revirkamp og rivalisering rundt maritim kontraterror forgifter forholdet mellom justis- og forsvarssektoren mer generelt, slik flertallet i det såkalte Røksund-utvalget påpeker.
Situasjonen er uholdbar. I siste instans hviler ansvaret på statsminister Erna Solberg (H). Hun bør bruke Riksrevisjonens rapport som en brekkstang for endelig en gang å få forholdet mellom politi og forsvar inn på rett spor.
