Leder

Aftenposten mener: Fraværsgrensen må bestå

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg presenterte resultatet etter ett år med ny fraværsgrense. Tore Meek, NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det er nå ett skoleår siden det ble innført en ny fraværsgrense for elevere i videregående skole.

Grensen innebærer at en elev med mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke vil ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.

Hvis eleven har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær og fraværsårsaken gjør det klart urimelig at eleven ikke skal kunne få karakter, kan rektor bestemme at han eller hun likevel får karakter.

Kraftig nedgang

Fraværsgrensen har vært omdiskutert, og særlig har reaksjonene vært sterke fra elevene selv. Det var nok derfor en lettet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) som la frem foreløpige tall fra Utdanningsdirektoratet denne uken.

Les også

Sjekk om det har vært nedgang i fraværet på din videregående skole

Tallene viser at det udokumenterte fraværet har gått ned. Nedgangen nasjonalt er på 40 prosent for dager og 33 prosent for timer, Ifølge Regjeringen.

Dette er ikke overraskende. Det siste året har det med jevne mellomrom kommet meldinger fra ulike fylker om en nedgang i fraværet.

Ikke større frafall

Langt mer usikkerhet har det vært knyttet til fraværsgrensens påvirkning av frafallet. Et vedvarende høyt frafall i videregående skole er et av norsk skoles største problemer, og frykten var at fraværsgrensen ville føre til at flere elever ikke fikk karakter i fag og sluttet på skolen.

Tallene som ble presentert i går er riktignok kun foreløpige, men de viser i hvert fall at frafallet ikke har økt. På nasjonalt nivå har andelen elever som ikke får vurderingsgrunnlag i minst ett fag faktisk hatt en marginal nedgang.

Så gjenstår det å se om dette vil påvirke frafallet på lang sikt. Det er viktig å undersøke hvorfor det er store forskjeller mellom fylkene på dette området.

Må evalueres

Det er fremdeles sider ved grensen som må evalueres og eventuelt justeres. Det ene er nettopp lokale forskjeller. Aftenposten skrev for kort tid siden om Skolelederforbundets bekymring for at et uklart regelverk og dårlige tekniske løsninger for å registrere fravær fører til at elevene behandles ulikt.

Les også

Utdanningsdirektoratet presiserer fraværsgrensen: Nei, 10,4 prosent kan ikke rundes ned ...

Fremdeles er det en utfordring at legekontorene merker økt pågang fra elever som trenger sykmelding for å dokumentere sitt sykefravær. Hvis dette vedvarer som et problem, kan myndighetene vurdere muligheten til foreldremelding for kortvarig sykdom.

Stille krav

Elevorganisasjonen er fremdeles skeptisk til grensen. Det er viktigere å legge til rette for en skolehverdag der elevene har lyst til å møte opp, sier nestleder for Elevorganisasjonen Philip Vogsted.

Men nå er det en gang slik at hverdagen ikke alltid er lystbetont, hverken i arbeidslivet eller i videregående skole. Å forholde seg til det, er også viktig læring.

Det er frivillig å søke seg til videregående skole, men når man først er der, er det riktig at skolen setter et tydelig oppmøtekrav. Fraværsgrensen må bestå.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Torbjørn Røe Isaksen
  3. Fraværsgrense
  4. Leder

Relevante artikler

  1. NORGE

    Sjekk om det har vært nedgang i fraværet på din videregående skole

  2. POLITIKK

    Bedre karakterer og betydelig lavere fravær etter at fraværsgrensen ble innført

  3. POLITIKK

    Krever at Støre vraker omstridt fraværsgrense

  4. KRONIKK

    Det er de mest utsatte elevene som befinner seg i fraværsgrensens dødvinkel

  5. NORGE

    Fortsatt lavt fravær i videregående skole

  6. NORGE

    Utdanningsdirektoratet presiserer fraværsgrensen: Nei, 10,4 prosent kan ikke rundes ned...