Leder

Aftenposten mener: Senterpartiet tuller om statsborgerskap

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Margaretakyrkan i Oslo tilhører Den svenske kirken, en av to menigheter med flest utenlandske statsborgere i sin medlemsmasse. Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Finansieringen av trossamfunn fortjener en seriøs debatt. Senterpartiet bidrar ikke.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Flertallet i programkomiteen ønsker at Senterpartiet skal gå til valg på å fjerne statsstøtten for medlemmer av trossamfunn som ikke er norske statsborgere. Argumentet fra komitéleder Ola Borten Moe er at de «ønsker at de som skal dra veksler på offentlige goder, skal være norske statsborgere». Partifelle Jenny Klinge har også vist til at staten «er i en dårligere økonomisk situasjon enn tidligere» som begrunnelse for forslaget.

Disse argumentene kunne vært brukt til å forsvare nærmest hva som helst. Å gå løs på finansieringsordningen av trossamfunn på et slikt grunnlag virker lite gjennomtenkt.

Bør diskuteres

Det er all grunn til å diskutere hele ordningen. I dag er det absurd nok slik at trossamfunnene får mer penger pr. medlem desto flere som melder seg ut av Den norske kirke. Dette skyldes en utdatert modell der Kirkens totalbevilgning delt på dens medlemmer danner beregningsgrunnlaget for støtten til andre trossamfunn.

Det er også et spørsmål om staten i det hele tatt bør subsidiere trossamfunn. Men Senterpartiets forslag bidrar hverken til løsning på problemene med dagens ordning, eller til å forsvare selve trossamfunnstøtten, som partiet ønsker å beholde.

Det mest uforståelige med forslaget til Senterpartiet, er hvorfor statsstøtten akkurat for trossamfunnene skal avhenge av statsborgerskap. Når det gjelder idrettslag, politiske ungdomspartier, frivillige organisasjoner eller andre som mottar offentlig støtte pr. medlem, er kriteriet at medlemmet er bosatt i Norge, ikke at vedkommende har norsk pass. Skulle Senterpartiet vært konsekvente i sin argumentasjon, måtte også disse ordningene omfattes av endringen. Moes ønske om å stimulere til at flere blir norske statsborgere, er like relevant for andre typer organisasjoner.

  • Kronikk: Kirken skilles fra staten, men ikke fra folket

Smålig forslag

I praksis vil forslaget innebære betydelig redusert statsstøtte til mange trossamfunn utenfor Den norske kirke. En tredjedel av disse er utlendinger. Den katolske kirke og Den svenske kirken i Norge er de to menighetene som har flest utenlandske statsborgere i sin medlemsmasse.

Det er ikke lett å forstå hvorfor det å bo, jobbe og betale skatt i Norge, ikke skal holde til å bli definert som tellende medlem av religiøse organisasjoner og dermed utløse statsstøtte. Heldigvis har forslaget møtt motbør i egne rekker, blant annet fra Kjersti Toppe, som kaller forslaget «smålig».

Hun har rett. Senterpartiet bør skrote forslaget på landsmøtet i mars.

Les mer om

  1. Fratar ID-juksere statsborgerskap
  2. Trossamfunn
  3. Den norske kirke
  4. Senterpartiet (Sp)

Fratar ID-juksere statsborgerskap

  1. NORGE

    Reisebyråer tror ferieturer til hit vil ta av i 2019: For noen kan reisen være brudd på oppholdstillatelsen

  2. NORGE

    Besøker hjemlandet ulovlig: Dobling i antall Syria-saker

  3. NORGE

    Fikk opphold i Norge, men var mer enn to år i Irak. Nå kan oppholdstillatelsen ryke.

  4. NORGE

    Hver fjerde flyktning fra Somalia har vært på reise i hjemlandet. – Jeg har lyst å bidra der.

  5. NORGE

    Lovendringen som skal straffe asyljuks, gir millionsmell

  6. NORGE

    Mahamud tapte ankesaken om norsk statsborgerskap