Leder

Aftenposten mener: Fritt behandlingsvalg på prøve

  • Aftenposten Redaksjon

afp000813531-UVJ2hXJ4rM.jpg Pedersen, Terje

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fredag presenterte helseminister Bent Høie (H) det endelige forslaget til fritt behandlingsvalg. Pasienter med henvisning får økt valgfrihet ved at de kan velge offentlig betalt behandling hos private helseaktører selv om disse ikke har vunnet et offentlig anbud.

Fritt behandlingsvalg har vært grundig utskjelt og er fortsatt mislikt – av alle de andre partiene enn Frp og Høyre, av de helseansattes organisasjoner, av sykehusene, av de fleste aktørene i Helse-Norge.

Godt begrunnet skepsis

Skepsisen har vært godt begrunnet.

Fritt behandlingsvalg kan føre til skjeve prioriteringer av offentlige ressurser ved at tilbudet økes mest for enkle lidelser som private aktører finner det mest lønnsomt å behandle.

På noen områder kan økt privat konkurranse tappe offentlig sykehus for personell.

På noen områder kan økt privat konkurranse tappe offentlig sykehus for personell det allerede er knapphet på. Operasjonssykepleiere er ett eksempel. De færreste private aktører er godt egnet til å håndtere pasienter med mange og sammensatte lidelser.

Ordningen sto også i fare for å bli tungvint for pasienter som allerede sliter med å ta i bruk eksisterende muligheter knyttet til fritt sykehusvalg.

Disse bekymringene er reelle. Derfor er det bra at Høie siden han overtok som helseminister har justert reformen.

Justert reform

Reformen fases inn gradvis, pasientgruppe for pasientgruppe. Det gir anledning til å evaluere underveis. Prisen det offentlige skal betale private aktører settes lavere enn anbudspris. Det gjør det enklere å ha kontroll med hvor ny behandlingskapasitet vokser frem. Offentlige anbud løftes frem som hovedtiltaket for å korte ned køene.

Etter høringsrunden har Regjeringen forenklet reformen

Det gjør at de offentlige sykehusene beholder et overordnet prioriteringsansvar. Og etter høringsrunden har Regjeringen forenklet reformen ved at pasienter slipper å forholde seg til hvilken finansieringsordning private tilbydere kommer inn under.

Alt dette er forbedringer av det Høyre i valgkampen oversolgte som en gedigen helsereform. Det blir fritt behandlingsvalg neppe. Det er det ikke behov for heller. De sykehusene som jobber mest systematisk med å redusere køene, er i ferd med å få det til allerede.

Mer mangfold og valgfrihet

I beste fall sikrer en nedskalert reform noe mer dynamikk, mangfold og "pasientorientert kultur" ved at offentlige aktører får økt privat konkurranse på enkelte områder. For noen pasienter vil det også være kjærkomment at de står mindre maktesløse dersom det offentlige tilbudet ikke duger.

I beste fall sikrer en nedskalert reform noe mer dynamikk og mangfold

Om slike fordeler veier opp for de mange, mulige skadevirkningene av fritt behandlingsvalg gjenstår å se.

Helseministeren har siden han tiltrådte vist seg i stand til å lytte til kritikk og justere selv en reform det er investert mye politisk prestisje i. Det må han fortsette med også nå som reformen skal gjennomføres.

Reformen er på prøve.

  • Les også:
  1. Les også

    Altfor mange venter altfor lenge på behandling ved sykehusene våre

  2. Les også

    Kulturbygger Bent Høie

  3. Les også

    Aftenposten mener: Stortinget bør ikke åpne sak mot Høie nå

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Gir fritt behandlingsvalg bedre helse? | Sigrid Hagerup Melhuus

  2. NORGE

    Pasienter kan ikke lenger velge behandling på private sykehus på det offentliges regning

  3. POLITIKK

    Solberg utvider fritt behandlingsvalg – får kjeft av Ap

  4. POLITIKK

    Støre om helseministerens helseløfter: Underlig å komme med nye når de gamle ikke er innfridd

  5. DEBATT

    Fritt sykehusvalg er en viktig verdi | Anne Grethe Erlandsen

  6. DEBATT

    Regjeringen snikprivatiserer for en todelt helsetjeneste