Leder

Aftenposten mener: Usosial utlånspolitikk fra Finanstilsynet

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Finanstilsynet har vurdert den nåværende boliglånsforskriften og kommet frem til at den bør strammes inn. Årsaken er at mange tar opp for store lån.

Slik reglene er i dag, kan man låne opp til fem ganger så mye som man har i årsinntekt når man skal kjøpe bolig. Det er for høyt, mener Finanstilsynet, som vil redusere beløpet ytterligere til 4,5 ganger årsinntekten.

Prisveksten i boligmarkedet er moderat, men boligprisene er likevel historisk høye. Finanstilsynet forteller at låntagernes gjennomsnittlige gjeldsgrad øker. På vanlig norsk betyr det at gjelden vokser raskere enn inntektene.

Boliglånsforskriften ble strammet inn i 2017 som en reaksjon på galopperende boligpriser. Det fungerte etter hensikten og førte til lavere prisvekst i boligmarkedet. Riktignok spilte en annen viktig faktor inn: Befolkningsøkningen var lavere enn den hadde vært, mye på grunn av lavere innvandring.

Vel så viktig som å dempe prisveksten var det å få ned omfanget av nye lån til låntagere med særlig høy gjeldsgrad. Dersom en stor andel av befolkningen belåner boligen opp til pipen, kombinert med at prisveksten i markedet er svært høy, kan det skape risiko for boligboble og påfølgende krakk i boligmarkedet. Det er derfor positivt at forskriften av 2017 har sørget for å få ned omfanget av lån av denne typen.

Likevel ønsker Finanstilsynet altså en ytterligere innstramming. Det er på ingen måte like prekært som det var i 2017. En ytterligere innstramning vil først og fremst ramme førstegangskjøpere.

Samtidig foreslår Finanstilsynet å «oppheve den geografiske differensieringen av fleksibilitetskvoten og maksimal belåningsgrad for sekundærboliger». I praksis betyr det å fjerne særkravene for Oslo, hvor det kreves 40 prosent egenkapital for å kjøpe en bolig nummer to for å leie ut. I resten av landet er egenkapitalkravet 15 prosent. Oppkjøp av boliger til utlån driver boligprisene oppover.

Det er med god grunn at nordmenn velger bolig som den primære formen for sparing, ikke minst fordi man får skattefradrag for boligrenten og kraftig rabattert formuesskatt. Boligmarkedet har hatt solid vekst i lang tid.

Det kan være klokt å redusere risikoen for at mange tar opp for mye gjeld. Like uklokt er det samtidig å skulle fjerne særreglene for Oslo. Å gjøre terskelen høyere for førstegangskjøpere og samtidig lavere for dem som investerer i utleiebolig, er usosial politikk.

Les hele saken med abonnement