Leder

Aftenposten mener: Vanskelig å kritisere PST for moskéskytingen

  • Dagens lederartikkel

Det var et par pensjonister, og ikke PST, som stanset den nå terrorsiktede Philips Manshaus i helgen. Det betyr ikke at PST har undervurdert det høyreekstreme voldspotensialet i Norge. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold informerte pressen, mandag. Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

«Det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019, ettersom de fremdeles fokuserer på radikalisering og organisasjonsbygging.»

Slik lyder oppsummeringen om høyreekstrem vold i PSTs trusselvurdering for 2019. Det viste seg å være galt. Og som om ikke det var nok, mottok PST et varsel om den nå draps- og terrorsiktede Philips Manshaus (21) for et år siden – uten å ta kontakt med ham.

Det har fått mange til å stille seg spørsmålet om PST gjør nok for å forhindre høyreekstrem vold i Norge. Nettavisens Erik Stephansen slo sågar fast at «PST bør vurdere trusselbildet på nytt».

Trusselnivået er ikke endret, men PST ga internt en skjerpet begrunnelse for fokus på høyreekstremisme etter å ha observert de norske reaksjonene etter moskéskytingen i New Zealand. Det er betimelig å spørre om PST har undervurdert risikoen for høyreekstrem vold i Norge.

Det korte svaret er nei. Det er urimelig å bruke én setning fra trusselvurderingen som bevis på at PST gjør for lite. Om noe er den et bevis på at PST bør la være å rangere risiko på denne måten, slik terrorforsker Thomas Hegghammer har tatt til orde for.

Leser en hele trusselvurderingen, vil en se at PST beskriver et eventuelt angrep slik det utspilte seg på Skui på lørdag: rettet mot «symbolmål, slik som samlingssteder for muslimer og innvandrere», gjennomført med «IED-er (improviserte bomber), skytevåpen og hugg-/stikkvåpen». PST skriver også at det finnes høyreekstreme som har kapasitet til å gjennomføre et terrorangrep.

PST kjenner trusselbildet. Men det endrer seg raskt.

Den tradisjonelle vurderingen av risikoen har bygget på kraften i miljøene. De høyreekstreme miljøene i Norge mistet legitimitet og kraft etter drapet på Benjamin Hermansen, og trusselen ble derfor regnet som nærmest fraværende. Ensom og alene kunne ingen få til all verden. Terroren i Regjeringskvartalet og på Utøya i 2011 endret på den oppfatningen, og i dag er ultravoldelige miljøer bare noen tastetrykk unna for såkalte ensomme ulver.

I et intervju på fritanke.no kaller forfatter Lasse Josephsen de høyreekstreme voldshandlingene den siste tiden for «lederløs motstand». Høyreekstreme heies frem i ulike nettfora, men handler på eget initiativ.

Hvor effektivt PST overvåker disse miljøene, er vanskelig å si. De har en gruppe som jobber med det, men har ikke for vane å skryte. Det betyr at PST kan ha en fenomenal merittliste når det gjelder å avverge høyreekstrem vold – uten at noen vet det.

Det denne helgens ugjerninger i Bærum viser, er at det er avgjørende at denne gruppen har midler og kapasitet til å drive omfattende overvåking av de nye, internasjonale, høyreekstreme miljøene – der også norske, potensielle voldsutøvere har tilhold.

I den opprinnelige versjonen av lederen skrev vi: «Akkurat det har PST gjort. I juni justerte de trusselnivået opp etter å ha observert de norske reaksjonene etter moskéskytingen i New Zealand».
Det riktige er at PST ikke justerte trusselnivået. Det er fortsatt moderat som i mai. PST ga internt en skjerpet begrunnelse med fokus på høyreekstremisme.

  1. Les også

    PST mottok tips om Philip Manshaus (21) for ett år siden. – Det er vårt oppdrag å forebygge terror. Det har vi ikke lykkes med i dette tilfellet.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Vold
  3. PST
  4. Overvåking
  5. Samfunnssikkerhet
  6. Thomas Hegghammer
  7. Radikalisering

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Riktig med handlingsplan mot muslimhat

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Hurtigruten har lagt seg flat, men snubler likevel

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo kommune svikter i sparkesykkelsaken

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Det er ikke et mål å flytte mobbere

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys

  6. LEDER

    Aftenposten mener: En seier for Sian