Leder

Aftenposten mener: Dypt beklagelig dag for Europa

  • Aftenpostens leder

Marvin Halleraker (illustrasjon)

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Et dypt splittet Storbritannia sier formelt adjø til EU i dag. Nigel Farage og hans meningsfeller i Brexitpartiet jublet onsdag på Europaparlamentets benkerader, utstyrt med flagg og slips i britiske farger.

Andre briter, særlig en stor del av de yngre, er oppriktig lei seg over det som nå skjer.

Europaparlamentet sluttet seg til skilsmissen med overveldende flertall, naturligvis. Demokratiske sammenslutninger kan ikke nekte et medlem å melde seg ut. Rundt i EUs mange hovedsteder er det sikkert også en god del politikere som føler lettelse over å komme videre. Fortsatt gjenstår krevende arbeid med en samarbeidsavtale, men brexit som det akutte støy- og kriseordet, skal bli deilig å legge til side etter en prosess som har strukket seg over fire år.

  • Direkteblogg: Vi følger den historiske brexit-dagen

Ikke desto mindre er brexit et nederlag for EU og Europa-tanken, et nederlag for alle som først og fremst har likt å tenke på EU som et fredsprosjekt på et gammelt og krigsherjet kontinent.

Triumferende brexit-tilhengere sang og viftet med flagg i Europaparlamentet. Reuters/NTB scanpix

Storbritannia er og blir et stort og viktig land i Europa, dessuten et land med noen pragmatiske instinkter som har vært fine å ha når visjonene er blitt for store og luftige i Brussel.

Det kan trekkes noen historiske lærdommer på en dag som denne. Den som vil være med i et fellesskap, gjør lurt i å være med fra første stund. Med Kull- og stålunionen og Romatraktaten på 1950-tallet skulle europeerne, anført av Vest-Tyskland og Frankrike, knytte seg sammen i et forpliktende fellesskap som umuliggjorde nye kriger.

Britene var øyboere som nok var tilhengere av samarbeid, men som heller ville samarbeide med enn i. På Kontinentet var nasjonalismen kommet i vanry gjennom krigen og skulle bygges ned gjennom integrasjon. Blant britene, krigens stolte vinnere, var troen på den suverene nasjonalstaten på ingen måte svekket. Og da de på 1960-tallet av praktiske grunner likevel ønsket å melde seg inn, ble de to ganger avvist av Frankrikes president, Charles de Gaulle. Heller ikke det var noe bidrag til å tenne entusiasmen.

Nå rykker de ut etter 47 år. Det er synd. Nedslående har det også vært å følge USAs entusiasme for brexit. Siden fredsåret 1945 har USA konsekvent vært opptatt av å skape forpliktende samarbeid i Europa, med Nato og EU som to viktige byggesteiner. Et Storbritannia som sto politisk sterkt i Europa, ville også styrke det lovpriste «spesielle forhold» mellom Storbritannia og USA.

President Donald Trumps brexit-støtte og lunkne holdning til EU er et brudd med en lang tradisjon som forhåpentlig kan gjenopprettes.

  1. Les også

    EU-landene har godkjent brexitavtalen

  2. Les også

    Norge og Storbritannia signerte brexitavtale

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Brexit
  3. Storbritannia
  4. Europaparlamentet
  5. EU
  6. Brussel

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Riktig med handlingsplan mot muslimhat

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Hurtigruten har lagt seg flat, men snubler likevel

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo kommune svikter i sparkesykkelsaken

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Det er ikke et mål å flytte mobbere

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys

  6. LEDER

    Aftenposten mener: En seier for Sian