En utfordring for demokratiets spilleregler
PR-byråene smiler hele veien til banken, men vi betviler sterkt at særlig mange andre har grunn til å glede seg.
I ALT 16 av 19 fylkeskommuner hyret inn kommunikasjonsbyråer for å få lobbyhjelp i forkant av den politiske behandlingen av Nasjonal Transportplan, meldte NRK i går. Minst 36 kommuner gjorde det samme.
Pengene har sittet løst for å få ulike veiprosjekter og banestrekninger inn i planen som legger rammene for avgjørende deler av samferdselspolitikken i årene fremover.
De åtte fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet betalte kommunikasjonsbyrået Gambit 1, 2 millioner kroner for å få Intercity prioritert. Byrået Rambøl ble honorert med 1 million kroner for å bistå Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal. I ettertid kan lokalpolitikerne blant annet notere at ønsket om elektrifisering av Meråkerbanen ble innfridd, noe hverken Jernbaneverket eller godsbransjen ville prioritere.
DETTE ER de siste i en lang rekke eksempler på omfattende kjøp av informasjonstjenester i forbindelse med politiske beslutningsprosesser. Den lille kystkommunen Ørland brukte 6 millioner kroner for å sikre seg basen for Norges nye kampfly, mens den tapende part Bodø nøyde seg med 300 000 kroner. Byplankontoret i Stavanger betalte Burson-Marsteller 5 millioner kroner for å arbeide for et bybanesystem i Stavanger, Sandnes og Sola, der det også var aktuelt med busslinjer.
Utviklingen er for å si det forsiktig høyst problematisk. Det er skattepenger som brukes når offentlige etater betaler millioner av kroner til eksterne kommunikasjonseksperter. Men dette er bare en side av saken. Vi risikerer at politiske avgjørelser dras i én bestemt retning, ikke på grunn av overbevisende argumenter og overordnede hensyn, men fordi en bestemt aktør har mer penger enn andre.
DERMED KAN særinteresser vinner frem på bekostning av beslutninger som ville tjent fellesskapet bedre. For å si det med fylkesråd Grethe Ernø Johansen i Finnmark:
"Hvis de som betaler vinner på bekostning av de som ikke betaler, betyr det at vi ikke lenger følger de samme demokratiske spillereglene."
STABEN AV kommunikasjonsrådgivere i alle deler av offentlig sektor har est ut de siste 10 årene. Men likevel ser vi altså at den private kommunikasjonsbransjen får stadig flere godt betalt oppdrag fra det offentlige.
Statsviter og maktutreder Øyvind Østerud sier til NRK at disse byråene har fått fullt gjennomslag i norsk politikk, og at de har klart å utvikle sitt eget marked. Når en kommune kjøper inn profesjonell hjelp, våger ikke en konkurrerende kommune gjøre noe annet heller.
Byråene smiler hele veien til banken, men vi betviler sterkt at særlig mange andre har grunn til å glede seg over denne utviklingen.
VI SKAL IKKE idealisere tidligere tiders beslutningsprosesser. Maktpersoner har alltid funnet hverandre bak lukkede dører. Bakkanaler og lobbyvirksomhet er ikke av ny dato.
Men når kommuner og fylkeskommuner setter ut politiske kommunikasjonsoppdrag til eksterne eksperter, blir politiske prosesser kommersialisert og privatisert på en ganske annen måte enn før. Disse byråene er ikke åpne om hvem de har som kunder. Politikken forsvinner fra den offentlige sfære. De som til slutt skal fatte avgjørelsene, kan være i villrede om hvem som egentlig har fremmet sakene de tar stilling til.
Den fremadstormende kommunikasjonsbransjen er en utfordring for den åpenhet som demokratiet er tuftet på. Denne utfordringen må også politikerne ta alvorlig, både ved å vurdere om byråenes dyre tjenester strengt tatt er påkrevd, og ved å granske hvem som trekker i trådene bak den lobbyvirksomheten de utsettes for.
