Aftenposten mener: Populistregjeringen i Italia er farlig for EU

Giuseppe Conte er ny statsminister i Italia.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Onsdag denne uken ble Giuseppe Conte endelig godkjent som statsminister i Italia. Dermed har han grønt lys til å danne den første populistiske regjeringen i Vest-Europa. Regjeringen blir dannet av de to EU-skeptiske partiene M5S (også kalt Femstjernersbevegelsen) og Lega.

M5S, som ble grunnlagt av komikeren Beppe Grillo, oppsto i 2009 i protest mot de etablerte politiske partiene i Italia. Det var primært motstand mot korrupsjon og maktmisbruk som engasjerte bevegelsen, som ved parlamentsvalget i år fikk 32 prosent av stemmene og ble Italias største parti. I enkelte valgkretser i Sør-Italia fikk partiet over halvparten av stemmene.

Lega begynte som et høyreparti med uavhengighet for det nordlige Italia – som de kaller Padania – som mål. Partiet har imidlertid tonet ned sine separatistiske røtter og heller frontet innvandringsmotstand som fanesak. Lega fikk 17 prosent av stemmene i parlamentsvalget.

Lega gikk opprinnelig til valg i en allianse med Silvio Berlusconi og hans parti Forza Italia, men M5S har ikke villet samarbeide med den tidligere statsministeren, som er dømt i italiensk høyesterett for å ha snytt på skatten.

Les også

CV-trøbbel for Italias statsministerkandidat

Felles fanesaker for de to partiene som nå skal danne regjering, er innvandringsmotstand og en dyp skepsis til EU. Begge partier har lovet å innta en tøffere holdning overfor Brussel. M5S-grunnleggeren Grillo har i flere år omtalt euroen som «en løkke rundt vår hals».

Det som er sikkert, er at Brussel kommer til å være minst like skeptisk til den nye italienske regjeringen som regjeringen er til Brussel. EU-kommisjonen krever at Italia skal redusere statsgjelden, men den nye regjeringen legger opp til noe ganske annet. Selv om landets statsgjeld i absolutte tall er Europas høyeste, vil regjeringen øke de offentlige utgiftene dramatisk uten samtidig å ha noen plan for å øke de statlige inntektene.

Regjeringen vil innføre en garantert minstelønn til alle fattige, innføre flat skatt på 15 og 20 prosent for personer og bedrifter, skrote pensjonsreformen som ble innført i 2011, samtidig som den vil stoppe en planlagt økning av momsen.

Italia har Europas nest største industri etter Tyskland, og landet har vært en hjørnestein i EU siden unionen ble grunnlagt. Nå som Italia endelig får en regjering, ser den politiske krisen i landet ut til å være over. Men her begynner samtidig en ny krise for Italia i EU. Det er liten grunn til å glede seg over det.