Leder

Aftenposten mener: Meddommere skal være mer enn bare likemenn

  • Dagens lederartikkel

Roald, Berit / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Meddommerundersøkelsen som domstolene nylig har gjennomført, viser at det ikke er likemenn som dømmer. I hvert fall i den forstand at meddommerne ikke er representative for befolkningen som helhet.

Landets meddommere er betydelig bedre utdannet og eldre enn resten av befolkningen. Ansatte i offentlig sektor er overrepresentert, studenter og nordmenn med innvandrerbakgrunn underrepresentert.

Advokatforeningen foreslår derfor at meddommere heretter bør trekkes rett fra folkeregisteret. I dag blir de personlig utnevnt av landets kommunestyrer.

Dette har vært foreslått før, blant annet av utvalget som i 2002 vurderte legdommernes stilling.

Ingen partier stemte for dette da saken ble behandlet i Stortinget, men støttet i stedet Justisdepartementet i at det «vil gjøre det vanskelig å oppnå tilstrekkelig sikkerhet for at alle utvalgsmedlemmene vil være egnet for dømmende virksomhet».

Det kan høres elitistisk ut, i hvert fall om man mener representativitet er eneste grunn til å slippe lekfolk inn i dommerpanelet. Nå finnes det også andre begrunnelser. Tanken om at ikke-jurister kan tilføre domstolene verdifull kompetanse i kraft av livserfaring og kunnskap har tradisjonelt vært en slik. Frem til 2007 het det til og med at meddommerne måtte være «særlig skikket til vervet» på grunn av sin «retsindighet, dygtighet og selvstændighet».

I dag er kravet redusert til at meddommerne skal være «personlig egnet til oppgaven», hvilket i praksis betyr at de er mentalt i stand til å følge rettsforhandlingene og evner å gjøre seg opp en mening.

Pragmatisk sett finnes flere fordeler ved å velge blant mennesker som selv har sagt seg villige til dommertjeneste. De har trolig sterkere interesse for det som foregår der, er mer tilbøyelige til å møte opp, og har kanskje også en større forståelse av ansvaret dette innebærer.

Samtidig må man anta at skjev meddommerrekruttering kan påvirke avgjørelsene som blir fattet. Derfor bør man etterstrebe mest mulig representativitet innen dagens system.

I rekrutteringsprosessen bør kommunestyrene i større grad henvende seg til underrepresenterte grupper.

I tillegg kan et enkelt tiltak være å sørge for at også de som ikke er i arbeid blir fullt ut kompensert for jobben de gjør. Allerede for ti år siden ønsket Stortinget å doble satsene for meddommertjeneste fra 250 kroner dagen, men beløpet har stått på stedet hvil siden.

Det er grunn til å anta at både arbeidsledige, trygdede og studenter er mer tilbøyelige til å være meddommere om de får skikkelig betalt.

Les mer om

  1. Rettsstaten
  2. Domstolene

Relevante artikler

  1. LEDER

    Endringene i domstolene må evalueres

  2. NORGE

    Åpenhjertige dommere kaster nytt lys over hva som skjer bak lukkede dører i rettssalene

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Stortingspolitikeres etterlønn er fortsatt for god

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Svært alvorlig situasjon for domstolene

  5. KOMMENTAR

    Der ligger Eirik Jensens mulighet. Den er der, men den er neppe stor.

  6. KOMMENTAR

    Velgerne skal nå få blande seg litt mer borti hvem som skal på Stortinget.