Aftenposten mener: Bompengeopprøret

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Protesten mot bompenger er blitt sterkere. I Rogaland protesterer bilistene kraftig mot de 38 nye bomstasjonene som kommer på Nord-Jæren. Motstanden finnes i hele landet, og folkeaksjonene mot bompenger har gode kår.

I Rogaland er partiet Folkeaksjonen nei til bompenger i ferd med å etableres. Det har som mål å stille lister i flere byer, og vil argumentere for at bompengene erstattes av en høyere skattesats til alle.

Skulle det bli løsningen, betyr det at alle skattebetalerne spleiser på alle veiprosjekter i Norge, uavhengig av bruk. Det gjør vi langt på vei i dag, ettersom mesteparten av pengene som går til veier finansieres gjennom skatter og avgifter.

Rasjonalet bak bompenger har vært at brukerne av veiprosjektet bidrar til raskere finansiering og ferdigstillelse ved hjelp av ekstra betaling. Bompenger har også gjort at de som har størst nytte av prosjektet, betaler mest for det, i motsetning til hvordan det ville vært med ren skattefinansiering. I tillegg har bompenger i økende grad blitt brukt for å påvirke folks kjøremønster. Rushtidsavgift brukes for å motivere bilistene til å redusere kjøring eller spre kjøringen over lengre tid, noe som reduserer køer og forurensing.

Aksepten for bompenger påvirkes sterkt av opplevelsen av å få noe tilbake, eller å ha et reelt alternativ. Når bilistene bidrar til å finansiere et veiprosjekt de har direkte nytte av i hverdagen, og opplever at bompengene opphører når prosjektet er betalt, vil forståelsen for bompenger være relativt stor. I en tid der de fleste erkjenner at Norges klimagassutslipp er tett knyttet til hva som skjer i transportsektoren, er også bompenger som skal påvirke kjøremønster logiske.

Utfordringen kommer når bilistene opplever at de betaler for prosjekter de ikke har nytte av, eller når klimarelaterte avgifter innføres uten at det finnes et reelt klimavennlig alternativ til bilen. Da er sinnet lettere å forstå. Her kreves det politikere som snakker med én tunge, som er ærlige om realitetene. Det bidrar for eksempel bare til forvirring når Frps avgåtte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fremstiller det som et lokalt valg å finansiere veiprosjekter med bompenger. Det oppleves ikke slik lokalt når kravene er som de er, og rammene gir begrenset rom for å prioritere bort bompenger.

Kjerneutfordringen er at samferdselsinvesteringene nå er så høye at prioriteringene forsvinner. Bompenger blir en lettvint løsning på alle ønskene. Om misnøyen kan få fart på diskusjonen om nivået på samferdselsinvesteringene, og vedlikeholdsforpliktelsen de utløser, har den gjort nytten.