Leder

Skattedebatten er ikke over

  • Lederartiklene Skrives Av Medlemmer I Kommentargruppen. Den Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen
Marianne Marthinsen og Arbeiderpartiet er med på et skatteforlik som gjør det litt enklere å investere i arbeidsplasser.

Skatteforliket gjør det lettere å investere i arbeidsplasser

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det er flertall på Stortinget for en skattereform. Skatteforlikets fødsel og levedyktighet var avhengig av at Høyre og Arbeiderpartiet kunne møtes i spørsmålet om formuesskatt.

Det har de gjort, og det gjør at norske bedrifter får bedre rammebetingelser i en tid der de trenger det mer enn på lenge.

Det som etter hvert utviklet seg til å bli en liten skattereform, startet våren 2013, i en tid da det meste gikk bra i Norge.

Høy oljepris sikret en jevn strøm av penger til statskassen.

Arbeidsledigheten var stabilt lav.

Utfordringene var kjente problemstillinger som eldrebølge, klima og utenforskap.

Endringer i skatteregimer utenfor Norge utløste behov for et svar, og den rødgrønne regjeringen satte ned selskapsskatten med et prosentpoeng. I tillegg ble arbeid med en reform for bedriftsbeskatning satt i gang, det såkalte Scheel-utvalget.

Tre år senere har Stortinget klart å bli enige om endringer i skattesystemet som gjør det mer fristende å investere i bedrifter og arbeidsplasser.

Enighet er i seg selv bra fordi det bidrar til en forutsigbarhet som næringslivet trenger og fortjener.

Et skatteforlik uten Arbeiderpartiet og Høyre er ikke et reelt forlik, fordi hovedtrekkene i det i praksis vil være i spill.

Størstedelen av reformen har vært lite diskutert, og det har vært relativt enkelt for partiene å finne sammen.

Flytting av overskudd mellom land for å minimere skatt er et problem som Stortinget vil redusere. Hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet knyttet til pengestrømmer mellom land skal motarbeides mer systematisk, for eksempel.

Det har vært diskusjon om nivået på selskapsskatten, som settes ned til 23 prosent. Men enigheten om å kutte har vært bred. Land rundt oss har en lavere skatt, og vi er dømt til å følge utviklingen til en viss grad.

Men Norge skal ikke bidra til at farten i skattespiralen fortsatt øker.

Det er formuesskatt som først og fremst har gjort at Arbeiderpartiet og Høyre har strevd med å finne sammen.

Høyre får ikke avskaffet skatten. Men flertallet er enig om at Regjeringen skal undersøke hvordan skatten slår ut for bedrifter med underskudd, og om de i større grad kan skånes for skatten.

En vanskelig økonomisk situasjon for mange bedrifter gjør denne vurderingen nødvendig.

Politisk redaktør Trine Eilertsens møtte eiere som betaler formuesskatt :

Les også

Trine Eilertsen har besøkt de «nest rikeste»

Arbeiderpartiet kom de andre i møte ved å foreslå redusert verdi på såkalt arbeidende kapital og aksjer, slik at skattegrunnlaget for formue blir noe mindre.

Men satsen er den samme, og Arbeiderpartiet er opptatt av at det skal være mulig å øke den. Høyre er like opptatt av å redusere skatten for de private eierne gjennom å senke satsen.

Formuesskatten er forbedret, men skattedebatten er på ingen måte over. Det er heller ikke debatten om hvem som skal betale den nye finansskatten som nå innføres.

Redusert skatt reduserer statens inntekter i første omgang. Men skatteendringene vil styrke bedriftene og dermed arbeidsplassene på litt lengre sikt.

Arbeidsplasser i privateide bedrifter sikrer skatteinntekter og dermed velferd.

Det er ansvarlig av flertallet å vedta endringer som drar i den retningen.

Norge trenger nye arbeidsplasser, og vi trenger å bevare flere av arbeidsplassene som allerede finnes.

Håpet er at den fortsatte skattedebatten blir mer nyansert enn den har vært. Skatteforliket viser frem flere nyanser ved blant annet formuesskatt enn flere år med skattedebatt har klart å gjøre.

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Formuesskatt
  3. Kristelig Folkeparti (KrF)
  4. Skatter og avgifter